Hva skal fengselslegen gjøre hvis den innsatte har vanedannende legemidler utskrevet av lege?
Olav Ervik. Foto Cecilie Bakken
Det spørsmålet stilte lege Olav Ervik i Bergen fengsel de fremmøtte på kurset om utfordringer i fengselshelsetjenesten, under Primærmedisinsk uke i Oslo.
– Skal man trappe ned og seponere? Skal man melde kollegaen til fylkeslegen for forskrivning som vurderes uforsvarlig? Skal man overprøve fastlegen og også ofte psykiateren? spurte han.
De fremmøtte fikk tugge på mange dilemmaer for fengselslegene. Den innsatte skal når han eller hun er ferdig med soningen, få igjen ting som ble beslaglagt da vedkommende kom inn. Personer som er avruset kan oppleve å få piller stukket i hånden på vei ut av fengselet. – I Bergen fengsel har vi tatt tak i problemet. Vi destruerer nå pillene etter straffegjennomføringsloven, sier Ervik.
Rene sprøyter
En av dem som deltok på kurset, fortalte at hun slet med at de innsatte delte sprøyter og så fikk hepatitt C. – Da jeg ga rene sprøyter til noen, ble jeg innkalt på teppet hos direktøren med klar beskjed om at dette var uakseptabelt, sa hun.
Avdelingsdirektør Andreas Skulberg i Justisdepartementet sa at departementet ikke er imot bytting. – De innsatte skal ha like rettigheter til å bytte inn brukte sprøyter mot rene, slik de kan gjøre på apotek utenfor murene, avklarte han.
Ervik fortalte at han noen ganger opplever at retten skriver i dommen at den forutsetter at pasienten får sine faste medisiner under soningen. – Retten kan ikke pålegge legen dette, sa han.
Bergens-legen stilte spørsmålstegn ved at asylsøkere som kan fungere godt med medisiner i fengselet, plutselig ikke har rett til dem hvis de slippes ut med et utvisningsvedtak. – Noen kan bli psykotiske. Hva da hvis de begår et drap? spurte han.
Selvmordsforsøk
Ervik fortalte om situasjoner som når legen blir bedt om å gi en medisinsk vurdering av et selvmordsforsøk til fengselsledelsen eller annet ikke-medisinsk personale. Kan man gjøre dette i forhold til taushetsplikten? I et brev fra fylkeslegen heter det at man ikke kan gi slike opplysninger, men man kan gi noen praktiske opplysninger, som når man ble tilkalt og om de fengselsansatte har fått veiledning.
Ifølge Ervik er det viktig å bruke soningstiden aktivt til å gjøre utredning og behandling, siden en del grupper bare nyttiggjør seg helsetjenesten når de er under soning.
Geir Sverre Braut, assisterende direktør i Statens helsetilsyn, mente at det også er viktig at det ikke blir stemplet med «fengselshelsetjenesten» på henvisninger til operasjoner og behandling som kanskje skal foretas etter at soningen er ferdig.
