– Behandling av hjerneslag og hvordan den bør organiseres fremover er en utfordring for helsevesenet og spesialiststrukturen.
Torgeir Bruun Wyller, Christian Lund, Eivind Berge og Knut E.A. Lundin er alle enige om at fagfeltet hjerneslagsykdommer må styrkes. Foto Lisbet T. Kongsvik
Det sa Knut E. A. Lundin, leder av Norsk indremedisinsk forening, da han innledet til debatt på foreningens høstmøte. Behandlingen av hjerneslag var tema for den helsepolitiske debatten.
– Rundt 15 000 mennesker rammes av hjerneslag i Norge hvert år. Det er over 40 hver eneste dag, sa Christian Lund ved Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. – Hvert minutt teller når en person har fått hjerneslag, og trombolytisk behandling må være tilgjengelig for pasienten innen tre timer ved et hjerneinfarkt. Færre enn 2 % av pasientene får slik behandling i dag. Forløpet i den akutte fasen er helt avgjørende for hvor stor hjerneskade pasienten vil ende opp med, sa Lund.
– Geriatrien spiller en svært viktig rolle i behandlingen, sa Torgeir Bruun Wyller ved Geriatrisk avdeling, Ullevål universitetssykehus HF. – Mange pasienter med slag er multisyke og multimedisinerte eldre. Dedikerte slagenheter redder liv og bevarer funksjon, og er det eneste tiltaket som til nå er klart dokumentert som effektivt i behandlingen, sa Wyller.
– Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken og hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemming. Hjerneslag fører også til flest antall liggedøgn i institusjon, sa Eivind Berge ved Medisinsk divisjon, Ullevål universitetssykehus HF.
Et fagfelt som er faglig underutviklet
– Mange pasienter kommer for sent eller aldri til utredning, og behandlingsmulighetene er for få i den akutte fasen. Ofte er behandlingskjeden fragmentert, fortsatte Berge. – Min påstand er at fagfeltet er underutviklet. Dette burde være et spennende fagfelt. Hvorfor satses det ikke mer på en så stor og viktig pasientgruppe? Jeg tror svaret er at rammebetingelsene er for dårlige, sa han. – Det bør satses mer på faglig utvikling og forskning innen faget, og karrieremulighetene må bedres. Fagfeltet er splittet mellom spesialitetene nevrologi, indremedisin og geriatri. I tillegg er radiologi, nevrokirurgi, karkirurgi, kardiologi og fysikalsk medisin og rehabilitering involvert, sa han.
Bør spesialitetsstrukturen endres?
– Spesialitetsstrukturen er for dårlig tilpasset dagens og fremtidens krav til slagbehandling. Det er ingen spesialitet som har ansvaret for helheten i slagbehandlingen. Det er et problem at et fagfelt som trenger et tverrfaglig samarbeid er spredd på så mange spesialiteter. Jeg tror at en endring av spesialitetsstrukturen er nødvendig, sa Berge. – For å øke karrieremuligheter og rekruttering må fagets anseelse styrkes. I mellomtiden tror jeg dessverre at pasienten vil være taperen, sa Berge avslutningsvis.
Verken Lund eller Bruun Wyller ga støtte til forslaget om en ny spesialitet, og Legeforeningens spesialitetsråd har tidligere uttalt seg negativt om et slikt forslag.
– Det viktigste med denne debatten har vært å belyse en av de største organisatoriske problemene innen indremedisinen, sa Lundin da han rundet av debatten.
