«Jeg sa til legen at jeg kunne arbeide 50 % noen uker etter operasjonen, men han sa at gradert sykemelding er så plundrete, og ville fortsatt sykmelde meg 100 %.» «Jeg ville være hjemme, men legen sa at det var best for meg å forsøke å jobbe, han hadde rett!» Dette er to historier blant et utall som illustrerer legens rolle og de tilfeldigheter som sykefraværet er underlagt. Selvsagt kan det ikke fortsette slik. Alle parter, også legene, må se nødvendigheten av mer konsistens, mer forutsigbarhet og mer faglighet i «det å sykmelde».
Et element blant virkemidlene i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er å svekke legenes rolle, for derigjennom å gi plass for en ansvarliggjøring av ansatte og arbeidsgivere. Utvidet anledning til egenmelding var det ene grepet, det er liten tvil om at dette har vært vellykket. Det andre grepet omhandler de som har behov for medisinsk behandling og oppsøker lege. Det er da meningen at pasienten skal være en likeverdig partner når behovet for sykmelding drøftes. Arbeidstakeren (som pasient) tar med seg sin kunnskap om arbeidsplassens ufordringer og muligheter for tilrettelegging og skal sammen med legen komme frem til en konklusjon (funksjonsvurdering) om hva som er mulig: Fortsatt i arbeid, eventuelt med tilrettelegging, gradert sykmelding, aktiv sykemelding eller sykmelding.
I altfor stor grad gir dette tilfeldige resultater, og man bør etterspørre muligheter for forbedringer hos alle parter. Arbeidsgiver må ta et ansvar for at arbeidstaker (som pasient) er seg bevisst muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen. Arbeidstaker må gjøre seg opp en mening og fremme denne ovenfor legen. Legen bør ha som grunnholdning at også tilbakeføring til arbeid, tidligst mulig, kan være en målsetting for medisinsk behandling.
En obligatorisk direkte involvering av arbeidsgiver i legens saksbehandling etter 12 ukers sykmelding er et nytt virkemiddel som vi har store forhåpninger til, ikke bare i den enkelte sak, men som kompetanseløft for lege og arbeidsgiver. Møter med arbeidsgivere som legger vekt på å ivareta sine ansatte på beste måte, vil være holdningsdannende for behandlende lege, og behovet for sykmelding vil bli vurdert med en annen bevissthet enn tidligere. Arbeidsgivers obligatoriske deltakelse i saksbehandlingen av sykmeldinger med mer enn 12 ukers varighet er selvsagt et kraftig virkemiddel som kan berøre pasientens integritet. Ordningen ville neppe være gjennomførbar (eller ønskelig?) uten «et mer inkluderende arbeidsliv» som motivasjon.
