I min søken etter kunnskap om medisinering ved hypotyreose på en rekke nettsteder har jeg observert ulike meninger om tilleggsmedisinering med liotyronin (T3) ved hypotyreose. Studiene disse meningene baserer seg på, er få og motstridende, og antallet pasienter per studie er påfallende lavt tatt i betraktning den høye prevalensen av hypotyreose.
Jeg skrev mitt innlegg på oppfordring fra nettopp den avdeling ved St. Olavs Hospital som Valdemar Grill er leder av. Det var der jeg omsider ble hjulpet med en fungerende medisinering for min sykdom. Min endokrinolog sa at han angret at han ikke hadde igangsatt en studie på effektene av kombinasjonsbehandling med levotyroksin (T4) og liotyronin. Over 100 av hans pasienter hadde opplevd vesentlig bedring ved slik medisinering i de få årene han hadde tilbudt det. Det var særlig symptomer som labilt stemningsleie, nedsatt kognitiv funksjon og generelt velbefinnende som endret seg i positiv retning. Sett i lys av min positive respons på medisineringen og min interesse for fagfeltet, ble vi enige om at jeg skulle forfatte et innlegg i Tidsskriftet.
Jeg har selv forsøkt en moderat økning av levotyroksin for å bedre mine symptomer på tross av at jeg allerede lå innenfor «normalvinduet» for fritt tyroksin. Dette ga ikke effekt utover sporadiske symptomer på hypertyreose. Disse symptomene har ikke vært til stede etter overgangen til tilleggsmedisinering med liotyronin. Er det mulig at noen pasienter med liten eller ingen egenproduksjon av tyroksin (biologisk T4) kan ha for lite effektiv konvertering av tyroksin over til det aktive trijodtyronin (biologisk T3)? Selv om kun ca. 10 % av trijodtyronin konverteres i skjoldbruskkjertelen, kan denne andelen likevel ha en betydning? Måles fritt trijodtyronin jevnlig hos pasienter som fremdeles sliter med symptomer på hypotyreose?
Jeg har forståelse for at de fleste pasienter med hypotyreose får god nok dempning av sine symptomer ved levotyroksinbehandling. En del pasienter sliter imidlertid med vedvarende symptomer selv om de har normale verdier både på thyreoideastimulerende hormon (TSH) og fritt tyroksin. For disse pasientene vil man kanskje forsøke å øke levotyroksindosen ytterligere. Men hvis dette heller ikke fører frem, bør tilleggsmedisinering med liotyronin vurderes til tross for at studier ennå ikke har konkludert entydig. Det handler faktisk om å bringe mennesker tilbake til en fungerende hverdag, og det til lave kostnader. Selv jobber jeg nå fullt og tenker med gru på de samfunnsmessige kostnadene ved at jeg, med alle de yrkesaktive årene jeg har foran meg, ikke skulle få en medisinering som gjør at jeg fungerer.
