– Etableringen av fagmedisinske foreninger i Legeforeningen er et forsøk på å legge til rette for å imøtekomme fagmiljøenes ønske om en sterkere plass i foreningen.
– Dette blir bra, sier en optimistisk Terje Vigen og en like optimistisk Jannicke Mellin-Olsen. Foto Lise B. Johannessen
Det sier Terje Vigen, Legeforeningens generalsekretær. Både han og Jannicke Mellin-Olsen, som leder FaMe-gruppen (gruppen som representerer spesialforeningene i landsstyret), er optimistiske når det gjelder å få gjennomført de nye endringene i organisasjonsstrukturen, men de innser begge at det fortsatt er en vei å gå før man er helt i mål.
– Vi vil nok ikke være i havn med alle endringene som vi står foran per 1.1. 2007, og ser oss nok derfor nødt til også å bruke en del av 2007 til å tilpasse oss de nye lovendringene, sier generalsekretæren.
Jannicke Mellin-Olsen synes på sin side, at det er spennende å se hvor mye arbeid som legges i dette fra Legeforeningen sentralt for at det skal bli en vellykket overgang. – Det er morsomt å merke entusiasmen i forhold til endringene, sier hun.
Økende entusiasme
– Dette er svært positive signaler, sier Terje Vigen. – Vi registrerer imidlertid at det er veldig ulikt i hvilken grad de forskjellige spesialforeningene har arbeidet med organisasjonsendringene. Derfor er det nok også en del spesialforeninger som synes at disse endringene er kommet veldig brått på. Han legger til at det på dialogkonferansen med spesialforeningene som skal bli fagmedisinske foreninger, imidlertid ble registrert en økende entusiasme blant representantene for hvordan den nye organisasjonsstrukturen kan bidra til at Legeforeningen som helhet kan løfte faget frem, både for fagets egen del og for Legeforeningen.
Jannicke Mellin-Olsen understøtter dette. – Det virker som dialogkonferansen har vært gunstig for å trekke i samme retning, og at vi nå i større grad deler samme virkelighet. Konferansen vil jo også bli fulgt opp på nyåret, og det er en god begynnelse på det som skal bli en tettere kontakt mellom de fagmedisinske foreningene, fastslår hun. – Alle foreningene er imidlertid ikke kommet like langt i sin egen prosess. Én sak er det å tilpasse lovene i de fagmedisinske foreningene, noe annet er å «eie» den nye sterkere tilhørigheten. Her gjenstår fortsatt en del arbeid, mener hun. – Også når det gjelder en del praktiske detaljer, hadde det vært ønskelig at vi hadde kommet enda lengre, sier Mellin-Olsen. – Selv om mye informasjon er gitt ut skriftlig og via Tidsskriftet, er ikke alt nådd frem i informasjonsjungelen vi alle befinner oss i.
Må skape et miljø
– Utfordringen fremover er at vi fortsatt har et stykke vei å gå for å skape en felles forståelse for å endre fra vi- og de-språket til oss, sier Terje Vigen.
– En annen utfordring vil være å skape et miljø også i Legenes hus, dvs. et miljø der de fagmedisinske foreningene føler seg hjemme, og der det gis muligheter for å utvikle medisinen som fag og påvirke politiske prosesser. I praksis vil dette bety at vi må legge til rette for praktisk hjelp for de fagmedisinske foreningene slik at de i hovedsak kan bruke tid og krefter på fag og fagets utvikling, sier han.
– Vi håper at denne tilretteleggingen som gir åpning for at de fagmedisinske foreningene får en adresse i Legeforeningen, også vil bli et klart ønske fra alle de fagmedisinske foreningene. Men for å få dette til må vi ha en tett dialog med foreningene for å komme frem til en tilfredsstillende løsning både med hensyn på innhold og kostnader, understreker generalsekretæren.
– Et annet viktig område vi arbeider med, er utviklingen av de elektroniske informasjonskanalene hvor vi satser på å etablere en faglig portal og «Min side». Derigjennom håper vi at også det enkelte medlem vil merke at vi nå har fått en ny organisasjonsstruktur med sterkere vekt på fag i Legeforeningen, sier generalsekretær Terje Vigen.
En unik faglig bredde
– FaMe-gruppen har hittil vært mest opptatt av å få til organisasjonsendringene, og det vil nok ta mye tid fremover også. Men i tillegg har vi begynt å se fremover i forhold til hvordan vi kan bruke FaMe og de fagmedisinske foreningene bedre i tiden fremover, sier Jannicke Mellin-Olsen. – Vi ønsker en tettere kontakt mellom foreningene. Det vil bety mye for Legeforeningens faglige profil og som premissleverandør for helsepolitikk. I forhold til resten av Legeforeningens organisasjonsledd, utgjør vi en unik faglig bredde. Arbeid med undervisning og kvalitet er to eksempler. Det rent faglige arbeidet vil foregå i de enkelte foreningene, men FaMe bør ta ansvar i overordnede faglige spørsmål, som f.eks. undervisningsmetoder, etikk, prioritering, kvalitet og mye annet. FaMe vil også bidra som programkomité i det vi håper skal bli et årlig fagseminar i Legeforeningens regi, sier hun.
– Men vi må bruke den tiden som er nødvendig for at foreningene ikke skal føle seg tvunget inn i én mal. Det kreative overskuddet som gjør at medlemmene bruker så store deler av fritiden på fagmedisinske foreninger, må ikke kveles. Ved en tettere kontakt og flere kontaktflater vil vi forhåpentligvis oppleve at vi får større innflytelse i Legeforeningen. Målet må være å bryte ned den vi-og de-følelsen mange medlemmer har i forhold til Legeforeningen. Men det krever mye arbeid, fastslår FaMe-lederen.
– Vi ser også frem til at tilbudene som sekretariatet har til de enkelte foreningene blir konkretisert og utviklet ytterligere. En del tilbud som allerede eksisterer i dag er alt for lite kjent. Dette må det gjøres noe med, understreker hun.
Må ikke glemme spesialforeningene
– Det er i tillegg svært viktig at vi ikke glemmer de foreningene som skal fortsette som spesialforeninger, dvs. de nåværende spesialforeninger som ikke dekker en enkelt spesialitet. De er viktige bidragsytere i Legeforeningens arbeid, og må ikke føle seg hensatt i vakuum, sier Jannicke Mellin-Olsen. FaMe ser frem til å bli en sterkere støttespiller i Legeforeningens interne og eksterne arbeid. Vi ser at prosessen går i riktig retning, men vet at mye arbeid gjenstår, fastslår hun.
