Hvor skeptiske er deltakere i epidemiologiske studier til å avgi DNA-materiale?
Deltakere i epidemiologiske studier blir ofte bedt om å avgi blodprøver eller annet biologisk materiale til genetiske analyser. Dette regnes som særlig følsomt og krever oftest eget samtykke. Men hvor skeptiske er befolkningen til bruk av genetisk materiale i forhold til andre helseopplysninger?
Amerikanske epidemiologer har brukt data fra en studie om årsaker til hjerte- og karsykdommer til å belyse problemstillingen (1). Studien omfattet både helseopplysninger og blodprøver. Deltakerne hadde mulighet til å reservere seg – ikke bare mot å avgi blod, men også mot enkelte av fem mulige anvendelsesområder. Av nesten 5 500 var det under 5 % som ikke ønsket å avgi blodprøve. Ytterligere 10 % ønsket bare at materialet skulle brukes til enkelte formål. De aller fleste av disse var positive til epidemiologiske undersøkelser, men ønsket ikke at kommersielle farmasøytiske selskaper skulle få adgang til materialet.
– Resultatene minner om det vi ser ved epidemiologiske undersøkelser i Norge, sier divisjonsdirektør Camilla Stoltenberg ved Divisjon for epidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt. – Det er mulig at befolkningen generelt er mindre engstelige for misbruk enn politikere og forskningsetikere. Etter hvert som resultatene fra genetisk epidemiologiske studier gjøres mer kjent, tror jeg vi vil få et enda mer nyansert syn på genetisk informasjon. Informasjonen vil bli alminneliggjort og oppfattet som verken mer eller mindre truende enn andre former for helseopplysninger.
