Akademikerne brøt hovedtarifforhandlingene med NAVO 20. desember.
Forberedelsene startet allerede i juni 2006. Akademikerne har arbeidet målrettet for å opprettholde progresjon i forhandlingene og har levert fire skriftlige fullstendige krav, første gang 7. september. Med det siste tilbudet fra NAVO 18. desember, ble forhandlingssituasjonen løftet opp til en ny vanskelighetsgrad. Akademikerne fikk da bekreftelse på at de mange drøftinger den siste måneden ikke førte til nødvendig endring av NAVOs posisjon. Akademikerne hadde presentert ulike alternativer for å ivareta begge parters interesser.
NAVO har lagt til grunn at for å oppnå et normalt lønnsoppgjør må virketiden flyttes til 1.5. 2007, og utløpet for overenskomsten må endres til 30.4. 2008, men uten klausul om mellomoppgjør. Ingen andre hovedorganisasjoner har fått presentert slike vilkår i hovedtariffoppgjøret.
I tilbudene fra NAVO er ikke pålegget fra meklingsmannen om fremdriftsplan tatt inn. I de to tilbudene vi har mottatt fra NAVO er ikke partsforholdet og forvaltningsansvaret for avtaler på andre nivåer enn A1(mellom Akademikerne og NAVO) sikret, noe som innebærer en systemendring og usikkerhet om innholdet i avtaler som inngås. De samme parter som forhandler avtaler må avgjøre innholdet i avtalene. Dette er særlig viktig med utgangspunkt i den historien partene har med vanskelige forhandlingsforløp og mange tvistesaker. NAVOs holdning kommer til uttrykk i håndteringen av lokale tvistesaker. Vi er uenig med NAVO i at helseforetakene ikke kan forholde seg til ansattes organisasjoner ved tvist om avtaler, og om forståelsen av Arbeidsrettens avgjørelse i oktober 2005. NAVO hevder at den medfører at det kun er to parter i denne forhandlingsmodellen. Vi mener det er parter og avtaler på flere nivåer, men avtalenes rettskraft inntrer først når sløyfen sluttes ved en endelig overenskomst, jf Hovedavtalen.
Det har vært utfordringer knyttet til forhandlingsretten for sosiale bestemmelser. Vi oppfattet det slik at partene var enige om at spørsmål knyttet til legers arbeidstid skulle behandles i en arbeidsgruppe. NAVO fremsatte likevel tilbud om leger som dagarbeidere og at 20 timersregelen skal fjernes, noe som hører uløselig sammen med unntaket fra arbeidsmiljølovens verneregler.
Vi hadde et håp om at partene skulle makte å gjennomføre et normalt forhandlingsforløp uten systemkrav underveis. Dessverre har utviklingen blitt en ganske annen. Dette er nå en alvorlig situasjon, også for helseforetakene. Begge parter er tjent med at vi i fremtiden kan utvikle gode avtaler sentralt og lokalt, noe som gir grunnlag for god tilrettelegging og drift av spesialisthelsetjenesten.
