En av de største samfunnsdebattene i Norge i høst har vært knyttet til IA-avtalen og Regjeringens opprinnelige forslag om innstramninger i sykelønnsordningen.
– Det er viktig at legen får holde fast på sin rolle som medisinsk premissleverandør, sier Torunn Janbu og Jan Emil Kristoffersen. Foto Cecilie Bakken
Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene reagerte kraftig på det som ble oppfattet som et brudd på IA-avtalen (intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv). De betydelige reaksjonene var bakgrunnen for at det ble satt ned et utvalg bestående av partene i IA- samarbeidet ledet av statsminister Jens Stoltenberg. Utvalgets mandat var blant annet å foreslå alternative løsninger som skulle gi tilsvarende reduksjoner i sykefravær og sykelønnsutgifter for staten som Regjeringens opprinnelige forslag.
Legeforeningen er part i IA-avtalen gjennom medlemskapet i Akademikerne. Akademikerne har hatt en sentral rolle helt fra Regjeringens opprinnelige forslag ble kjent og frem til den foreløpige sluttstenen, som er Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 6 (2006 – 2007) om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (1 ).
I denne prosessen har Legeforeningen deltatt i drøftingene av alternative forbedringsordninger og spilt disse inn gjennom et godt samarbeid med Akademikerne. Akademikerne har gjennom sitt arbeid i utvalget bidratt vesentlig til en større forståelse av legerollen i IA-arbeidet.
Dialogmøte
Legeforeningen er tilfreds med at sykelønnsutvalget og foreliggende lovproposisjon i så stor grad har fokusert på kommunikasjonen mellom partene. Legen kan være premissleverandør i dialogen. Dialogmøtet som er foreslått lovfestet, har betydelige likhetstrekk med det forslaget som Legeforeningen foreslo gjennom Akademikerne i utvalgets arbeid.
Etter Legeforeningens vurdering har det vært en svakhet ved dagens ordning at det i liten grad har ligget til rette for en felles møtearena mellom den sykmeldte, arbeidsgiveren og legen. Legens vurdering av vedkommendes funksjonsevne skal treffes på så objektivt grunnlag som mulig, og kunnskap om hvilke alternativer som foreligger på arbeidsplassen vil være viktig for legen. Tilsvarende vil legens medisinske vurderinger av hvilke arbeidsoppgaver den sykmeldte kan foreta, være viktig for den vurdering arbeidsgiver og arbeidstaker skal foreta. Målet er en god dialog om tilrettelegging og mestring.
Legeforeningen foreslo overfor utvalget at partene som hovedregel burde møtes på legens kontor, som er et mer nøytralt sted enn arbeidsplassen. Stoltenbergutvalget mente imidlertid at møtet burde avholdes hos arbeidsgiver. Videre presiserte Legeforeningen at den sykmeldte i enkelte tilfeller måtte kunne vernes mot slike dialogmøter. Legen er den som kjenner pasientens sykehistorie og forutsetninger for å kunne delta i et slikt møte. Etter Legeforeningens vurdering burde det derfor være legen som hadde ansvaret for å innkalle til møte og foreta en vurdering av om slikt møte var medisinsk utilrådelig eller uhensiktsmessig. Stoltenbergutvalgets tilrådning innebærer imidlertid at vurderingen av om møtet skal avholdes legges til arbeidsgiver.
Forslaget til lovendring innebærer at legen i utgangspunktet skal ha møteplikt. Legeforeningen har gjennom Akademikerne understreket et klart behov for unntak fra møteplikten. Det vil oppstå særlige situasjoner, der plikten for sykmeldende lege til å delta i dialogmøte med arbeidstaker og arbeidsgiver medfører vanskeligheter for legens ivaretakelse av sine plikter for listepasienter, for ivaretakelse av andre lovpålagte plikter eller hvor det å stille i møtet blir uforholdsmessig ressurskrevende. Som eksempel kan nevnes at pasientens bosted og fastlege geografisk befinner seg langt unna pasientens arbeidsplass – pasienten bor på Østlandet, men jobber i Nordsjøen. Hovedkontoret for virksomheten befinner seg i Stavanger.
«Gult kort»
Legeforeningen har også stått bak innspillet om ordningen med «gult kort». Dette er et spennende forsøksprosjekt fra Florø initiert av fastlege Kjartan Olafsson. Stoltenbergutvalget har anbefalt at dette forsøket blir utvidet.
Når arbeidstakeren oppsøker legen med forespørsel om sykmelding vil legens vurdering i dagens system ha to utfall; enten sykmeldes pasienten helt eller delvis eller vedkommende finnes ikke å oppfylle vilkårene. Forslaget om «gult kort» innebærer en mer åpen funksjonsveiledning uten sykmelding for tilfeller innenfor arbeidsgiverperioden. Legen beskriver i et romslig tekstfelt hva arbeidsgiver må ta hensyn til ved tilrettelegging og sender kopi til NAV. Hos pasienten med brannsår på høyre hånd skriver legen eksempelvis; «Avlaste høyre hånd, unngå skittent eller fuktig arbeid, trolig en uke». Pasienten tar med seg meldingen til arbeidsgiver og planlegger sammen med denne tilrettelegging som bygger på legens funksjonsveiledning.
Planen noteres på baksiden av det gule kortet og kopi sendes NAV. Skulle arbeidsgiver og arbeidstaker ikke finne en mulig tilrettelegging signerer de begge på at vurderingen er gjort. Pasienten kan da løse inn det gule kortet i en sykmelding hos legen. Sykmeldingen gis virkning fra den første konsultasjonen hos legen, og arbeidsgiver slipper en ny eller forsinket arbeidsgiverperiode. Resultatene viser at det nesten alltid lykkes å legge arbeidsforholdene til rette for arbeidstaker, når det økonomiske incentivet er så stort som i arbeidsgiverperioden.
Taushetsplikt og tillitsforhold
Legeforeningen har gjennom hele prosessen understreket betydningen av at ikke foreliggende endringsforslag skal bidra til en uthuling av taushetsplikten eller sette tillitsforholdet mellom legen og pasienten under press. Det er viktig at partene i møtet opptrer slik at pasienten opplever at vedkommendes helsetilstand og taushetsplikten blir ivaretatt. For legen vil det i enkelte tilfeller bli utfordrende å møte hos arbeidsgiver. Legens deltakelse er styrt av pasientens samtykke – dette gjelder også hvilke opplysninger som blir kommunisert. I noen tilfeller vil legen møte fastlåste og kanskje overraskende arbeidskonflikter. Da er det viktig at legen får holde fast på sin rolle som en medisinsk premissleverandør og verken opptre som mekler eller advokat. De endringer som nå gjøres i regelverket må ledsages av retningslinjer for gjennomføringen.
Målet er å bidra til en dialog som gir tilstrekkelig trygghet for pasienten samtidig som den har tilstrekkelig kvalitet i forhold til arbeidsgivers behov. Dette tror vi de fleste pasienter ser som et godt bidrag for at de fortsatt skal bli ordentlig behandlet når de er syke. Det skal fortsatt være lov å være syk.
