Mange medlemmer av forskningsetiske komiteer i USA har økonomiske bindinger til farmasøytisk industri.
900 medlemmer av forskningsetiske komiteer ved 100 akademiske institusjoner i USA fikk tilsendt et spørreskjema der de ble spurt om økonomisk tilknytning til legemiddelindustrien i form av ansettelse, lønnet verv, konsulentbistand eller foredrag (1).
67 % besvarte skjemaet, og om lag en tredel oppga minst ett lønnet oppdrag for industrien foregående år. Likevel mente de aller fleste (86 %) at et komitémedlems firmatilnytning ikke påvirket saksbehandlingen. Av de 78 personene (15 %) som sa at de hadde behandlet søknader fra «eget» eller konkurrerende firma, hadde bare vel halvparten (58 %) fortalt komiteens administrator om forholdet, og rundt en femdel deltok i behandlingen av slike saker. Over halvparten mente det var en fordel at noen av komitémedlemmene hadde en firmatilknytning ved behandling av industristøttede prosjekter.
– I de 20 årene jeg har vært tilknyttet regional komité for medisinsk forskningsetikk i Midt-Norge, har dette temaet ikke vært formelt drøftet, sier seniorrådgiver Arild Hals, som er sekretær for komiteen. – Det har aldri vært stilt spørsmål til potensielle medlemmer om deres økonomiske forhold. I Norge er det færre muligheter til økonomiske interessekonflikter enn tilfellet er i USA.
– Det er Kunnskapsdepartementet som oppnevner medlemmene på grunnlag av forslag fra bl.a. universitetene, Statens helsetilsyn og det regionale helseforetak, og flertallet av medlemmene er dessuten ikke leger.
En annen type interessekonflikter kan oppstå gjennom personlig bekjentskap, vennskap og institusjonstilknytning blant medlemmer og mellom medlemmer og andre. Dette bør trolig vurderes ved fremtidige oppnevninger, sier Hals.
