Bilder og tekst som stimulerer til røyking, forekommer oftere i norske aviser og ukeblader enn stoff som informerer om helseskader av røyking.
Norge var tidlig ute med tobakkslovgivning. Det har vært forbud mot direkte tobakksreklame siden 1973 og mot skjult eller indirekte tobakksreklame siden 1995. Likevel er andelen røykere høyere i Norge enn i Sverige og Finland, der man har mindre streng lovgivning. Internasjonal forskning har vist at massemedienes bruk av bilder og tekst om tobakk kan fremme eller hindre røyking, avhengig av hvilken vinkling stoffet har.
I en norsk studie ble bilder og tekst relatert til tobakk og røyking registrert i tre måneder i sju aviser og 19 ukeblader, til sammen 624 artikler (1). Stoffet ble klassifisert til enten å kunne fremme røyking (f.eks. bilder av røykende kjendiser) eller å informere om røyking og helseskader. Redaktørene ble intervjuet om sin holdning til indirekte tobakksreklame og til bruk av bilder med røykende personer i aviser og ukeblader.
Alle redaktørene for ukeblader beregnet på menn og de fleste avisredaktørene syntes det var helt i orden å vise både indirekte tobakksreklame og bilder med røykende personer. Av totalt 610 elementer med bilder og/eller tekst som var relatert til røyking og tobakk, var stoff som kunne virke fremmende på røyking hyppigere (71 %) enn stoff som advarte mot røyking (29 %). Store oppslag på minst en side om tobakk og helseskader fantes i seks av sju aviser og i tre av 19 ukeblader, men ikke i ukeblader beregnet på unge kvinner.
Mediene kan spille en viktig rolle for å oppnå en ytterligere reduksjon av røyking. Forskere og folkehelsearbeidere bør samarbeide aktivt med pressen slik at kunnskap om helsemessige konsekvenser av røyking presenteres på en måte som virker helsefremmende.
