Medisinstudentene reagerer på forslag om at tilleggspoengene til studieopptak skal baseres på alder, mer enn på utdanning og arbeidserfaring.
Det er Kunnskapsdepartementet som nå ønsker å gjøre opptakssystemet likt for alle utdanninger. Det inkluderer medisin, som hittil har hatt særregler. Norsk medisinstudentforening (Nmf) er ikke enig i forslaget, og mener det er veldig betenkelig med en slik ordning på tilleggspoengene, siden alder alene sier lite om kompetanse og evner.
– Tanken bak poengkrav bør være å oppfordre til å opparbeide seg relevant kompetanse og erfaring, sier Gard E. Jørgensen, nylig avgått leder i Nmf.
Studentene mener også at snittalderen på dem som tas opp i ordinærkvoten, vil øke relativt mye hvis alderspoeng er det som vil telle. Jørgensen sier at karakterkravene for å tas opp på studiet i dag er veldig høye og at de fleste må ha full kvote tilleggspoeng for å komme inn.
– Med dagens ordning vil man klare maksimalpoengene på to år etter videregående skole. Om man velger modellen med å satse på alderspoeng, vil de fleste måtte vente til de når 23 år for å oppnå maksimal sum. Det er to år mer enn i dag, og det virker ikke noe særlig hensiktsmessig, sier han.
Studentene er også bekymret over at karaktersnittet for å komme inn på medisin har blitt stadig høyere. – Når marginene for å komme inn er såpass små, stiller vi spørsmål ved om systemet sikrer at det er de som er best egnet til å bli leger som blir tatt opp. Nmf er derfor skeptisk til om en forenkling av opptakssystemet er veien å gå, sier Jørgensen. – Hensikten med endringer i kriteriene burde heller være å sikre at de med best forutsetninger for å bli gode profesjonsutøvere, faktisk blir tatt opp, sier han og viser til at man i andre land blant annet bruker tester og intervju.
Medisinstudentene skriver i sitt høringssvar at de synes det er beklagelig dersom enklere administrasjon er motivasjonen for å endre opptaksordningen, heller enn å sikre de beste kandidatene.
