Behandling av hjerneslag var tema for helsepolitisk debatt på Norsk indremedisinsk forenings høstmøte 2006, og i Tidsskriftet nr. 24/2006 siterer Lisbet Kongsvik fra møtet (1). Det er ikke vanskelig å være enig med møtedeltakerne i at behandlingen av pasienter med hjerneslag må styrkes. Imidlertid gir artikkelen det inntrykk at rammebetingelser og dårlig tilpasset spesialitetsstruktur er hindringer for utvikling av god slagbehandling. Det hevdes videre at ingen spesialitet har ansvaret for helheten i slagbehandlingen, og at fagfeltet er underutviklet. Noen lyspunkter finnes.
Viktigste kriterium for god slagbehandling er håndtering av alle slagpasienter i slagenhet. Organisert slagbehandling gir bedre resultater og redusert liggetid i sykehus enn ikke-organisert behandling. Man kan etablere slagenheter ved omdisponering av midler. Snevre økonomiske rammer bør derfor ikke være til hinder for organisering av slagbehandlingen. Leder av Norsk indremedisinsk forening Knut E.A. Lundin hevder at behandling av hjerneslag er «en av de største organisatoriske problemene innen indremedisin» (1). Mange slagenheter i indremedisinske avdelinger trues av kapasitetsproblemer. Dette er lett å forstå. Helseforetakene ønsker sentral styring av sengebruk. Hensikten er å unngå korridorsenger på en avdeling ved å benytte ledige senger på andre avdelinger. Slagenheter hvor pasientene ikke konkurrerer med andre pasientgrupper har større frihet til å disponere sengene til pasienter med slag.
Trombolytisk behandling er godkjent behandling innen tre timer etter inntrådt slag. Man må raskt skille hjerneslag fra andre sykdommer med liknende symptomer. Ni av ti som får trombolytisk behandling innen tre timer etter slag i Norge, behandles av nevrologer (2). Dette skyldes at mange nevrologiske avdelinger har satset på tidlig utredning og behandling. Avdelingene har bygd opp behandlingskjeder med klare ansvarsforhold som ivaretar også akutt håndtering.
En stor andel slagpasienter er eldre. En del pasienter med hjerneslag er multisyke. Mange trenger rehabilitering. En rekke spesialiteter kan ha en viktig funksjon i utredning og behandling. Men, hjerneslag rammer hjernen. Alltid. Endret spesialitetsstruktur for å ivareta slagpasientenes mange behov vil sannsynligvis være et sidespor som forsinker utviklingen av en helhetlig slagbehandling. Man bør derfor videreføre utdanningen av leger innenfor eksisterende spesialiteter hvor forutsetningen for å drive slagbehandling er best. Legene som arbeider med slagpasienter, bør ha god kunnskap om hjernen, dens funksjon ved sykdom, behandling og hjernens plastisitet etter skade. Disse legene kan arbeide i ulike deler av behandlingskjeden. Dette hindrer fragmentering av slagbehandlingen.
Enkelte steder i landet har det vært vanskelig å organisere en tilfredsstillende slagbehandling. Andre steder er slagbehandlingen mer effektiv, med velfungerende behandlingskjeder. Møtet i regi av Norsk indremedisinsk forening viser at det er nødvendig med bedre systemer for å viderebringe erfaringer om hvordan man kan opprette og drive organisert slagbehandlingen.
