Domstolenes bruk av leger som sakkyndige har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Vi finner det likevel nødvendig å understreke at legens oppgaver også innebærer noe mer enn å besvare spørsmål ut fra et oppgitt mandat.
Når en lege får et sakkyndigoppdrag i en straffesak (fra påtalemyndighet eller domstol), skal dette munne ut i en skriftlig erklæring som sendes rekvirenten. Det mange leger ikke er klar over, er at sakkyndige har plikt til å sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Dette gjelder ikke bare rettspsykiatriske, toksikologiske og rettspatologiske erklæringer, men alle typer medisinske og humanbiologiske sakkyndige rapporter, inkludert alle legeerklæringer til bruk under etterforskning eller rettslig behandling. Det betyr at også en legeerklæring som er rekvirert av politiet, og som omhandler skader noen kan ha pådratt seg i et slagsmål, skal gå i kopi til kommisjonen. Det samme gjelder vurderinger og dokumentasjon av skader i forbindelse med seksuelle overgrep hos barn og voksne. Skadevurderinger og sporsikringsdokumenter skal likevel ikke innsendes før saken er formelt anmeldt til politiet og det foreligger fritak fra taushetsplikten. Kopi av erklæringen bør sendes kommisjonen umiddelbart.
Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er å foreta kvalitetssikring av erklæringene. Rapportene blir vurdert av minst to medlemmer i kommisjonen, i spesielle saker ofte flere. Habilitetsreglene blir nøye overholdt, slik at medlemmene ikke vurderer saker fra egen institusjon eller saker der de kan anses inhabile av andre grunner. Dersom kommisjonen finner vesentlige feil og mangler ved erklæringene, vil den sakkyndige få tilbakemelding med oppfordring om å endre, utdype og/eller forbedre rapporten ut fra kommisjonens anmerkninger. Rekvirenten (påtalemyndighet eller domstol) blir alltid underrettet om resultatet av kommisjonens behandling av saken.
Kommisjonens medlemmer (Alminnelig gruppe) er rekruttert fra de ulike rettsmedisinske miljøer i Norge og har bred kompetanse innen rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Kommisjonen benytter også andre sakkyndige enn kommisjonens medlemmer i tilfeller der problemstillingen er slik at den ligger utenfor de faste medlemmenes kompetansefelt.
Erklæringene skal sendes til: Den rettsmedisinske kommisjon, postboks 8027 Dep, 0030 Oslo. Kommisjonens sekretariat ligger under Justissekretariatene og har intet med Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo å gjøre. Ytterligere informasjon kan hentes på Den rettsmedisinske kommisjons nettside (2). Bestemmelsene om kommisjonen finnes i straffeprosessloven §§ 146 og 147. Både de aktuelle paragrafene, forskriftene og kommentarer til forskriftene finnes på www.lovdata.no.
