I Tidsskriftet nr. 23/2006 sier Rolf Kirschner og medarbeidere nei til å screene gravide for gruppe B-streptokokker som strategi for profylakse mot infeksjoner hos nyfødte med denne mikroben (1). Jeg vil argumentere mot denne konklusjonen.
Ved den tidlige formen av infeksjon (første leveuke) har de aller fleste fostre sannsynligvis vært infisert allerede når den gravide innlegges for å føde. Antibiotika til den fødende vil kunne bety langt tidligere behandling enn hvis man avventer utredning og behandling til etter barnets overflytting til neonatalavdeling. Dette er trolig en kritisk faktor for å forhindre alvorlig infeksjon, skader og død.
Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA anbefalte i 2002 screening av alle gravide i uke 35 – 37 og behandling med høydosepenicillin til bærere ved fødsel (2). Dette regimet har redusert tidlige infeksjoner (sepsis/meningitt) med 70 – 80 %. Effekten er klart bedre enn om det behandles kun ut ifra risikofaktorer (3), slik norske retningslinjer anfører som indikasjon for intrapartumbehandling. Studier har vist at hvis alle fødende med risikofaktorer hadde blitt behandlet, ville antall behandlede blitt det samme som ved screening (4). Man vil ved risikokriterier (ukjent mikrobe) trolig velge et mer bredspektret antibiotikum enn når behandlingen eksplisitt retter seg inn mot gruppe B-streptokokker ved positiv screeningtest.
Kanskje er det lettere for gynekologer å behandle hvis kriteriene er knyttet til kvinnen selv enn å behandle en frisk bærer, hvor sjansene for at barnet blir sykt eller dør er svært små? Det pediatriske perspektivet er annerledes. Disse ofte kritisk syke barna flyttes til en neonatalavdeling, hvor noen dør bokstavelig talt mellom hendene på oss. Hadde behandlingen startet da mor kom inn for å føde, kunne forløpet blitt annerledes.
Screening av gruppe B-streptokokker med konvensjonelle dyrkingsprøver og penicillinbehandling intrapartum er billig. Fordi en nyfødt som reddes fra en alvorlig infeksjon må forventes å få normal livslengde, blir kostnadene per vunnet kvalitetsjustert leveår lave. Norske leger bør screene gravide etter Centers for Disease Control and Preventions retningslinjer inntil et bedre alternativ finnes.
Helsedirektoratets retningslinjer for svangerskapsomsorg er laget av en arbeidsgruppe uten neonatolog, mens Norsk gynekologisk forenings retningslinjer er laget av gynekologer. Det er på tide med et tettere perinatalmedisinsk samarbeid når retningslinjer for profylakse mot infeksjoner med gruppe B-streptokokker hos nyfødte skal utformes.
