Redaktør Charlotte Haug skriver i sin lederartikkel i Tidsskriftet nr. 1/2007 bl.a.: «Ved inngangen av 2007 kan vi konstatere at konsekvensene er blitt store for Jon Sudbø selv, mens det er vanskeligere å få tak i hvor alvorlig sykehusene, universitetene og forskningsmiljøene i praksis har tatt kritikken som har vært rettet mot dem» (1).
La meg gi en kort oversikt over kvalitetssikringsarbeidet ved Universitetet i Oslo. Dette arbeidet har vært en hovedsak for universitetets forskningskomité det siste året, slik jeg våren 2006 beskrev i en artikkel i Uniforum, universitetets eget organ.
Fra 2005 har Universitetet i Oslo hatt et regelverk for behandling av mistanke om vitenskapelig uredelighet. Enkeltsaker tas hånd om på fakultetsnivå; løses de ikke der, går de videre til det nylig nedsatte forskningsetiske utvalget. Spørsmålet om hva som kan gjøres for å redusere risikoen for vitenskapelig uredelighet, ble våren 2006 tatt opp i et seminar i universitetets sentrale forskningskomité.
Datasikring og innsyn i skikkelig lagrede data er viktig, spesielt for de medisinske og de matematisk-naturvitenskapelige forskningsmiljøene. Nå når instituttleder er prosjekteier, og resultatene av forskningen kan føre til lisensiering og patentering, er dokumentasjon av måleresultater viktigere enn før. Birkeland Innovasjon AS har tilbudt hjelp med innføringen av standardiserte laboratoriejournaler. Forskningsetikk bør inngå i den obligatoriske Ph.d.-opplæringen ved alle fakultetene, selv om vi forutsetter at kollegene er hederlige. Regelmessige prosjektmøter i forskergrupper burde redusere sannsynligheten for at oppdiktede datasett plutselig dukker opp.
I løpet av høsten 2006 ble sju arbeidsgrupper opprettet for å ta seg av hver sin del av et stort problemkompleks – stort også fordi Ph.d.-kandidater som ikke er ansatt ved universitetet, men for eksempel i helseforetakene, likevel må følge vårt doktorgradsprogram. Dette arbeidet nærmer seg nå ferdigstillelse. De sju arbeidsgruppenes oppdrag har stikkordsmessig dreid seg om å utarbeide en omfattende håndbok for forskningen (også i nettutgave), etablere en database for forskningsresultater, lage felles retningslinjer for (med-)forfatterskap, lage retningslinjer for kontroll med kvalitativ forskning, revidere forskriftene for Ph.d.-utdanningen, standardisere avtaler med ekstern part om Ph.d.-løpet samt å lage retningslinjer for forholdet mellom finansierings- og opptaksperiode i doktorgradsprogrammet. Rektor Geir Ellingsrud gjorde rede for de fleste av disse tiltakene i en artikkel i Aftenposten 30.9. 2006 (2).
Gjeldende europeisk standard for intern kvalitetssikring forplikter også Universitetet i Oslo. Allerede finnes The European Charter for Researchers og The Code of Conduct for the Recruitment of Researchers. Men mye av arbeidet med kvalitetssikring og -heving gjenstår. Det er min tro og mitt håp at de ordninger vi nå snart etablerer ved Universitetet i Oslo kanskje kan danne utgangspunkt for felleseuropeiske standarder.
