Norske fastlegers diagnostiske treffsikkerhet i forhold til psykiske lidelser er relativt god, men det er likevel en stor grad av underdiagnostisering.
Ingrid Olssøn er overlege ved Sykehuset Innlandet, Divisjon psykisk helsevern, og disputerte 15.12. 2006 med avhandlingen Aspects of recognition and treatment of common mental disorders in general practice. I en tverrsnittsstudie av 1 781 pasienter som oppsøkte 141 fastleger fant hun at generalisert angstlidelse og depresjon ble underbehandlet i henholdsvis 64 % og 49 % av tilfellene.
Dette er alvorlig. Jeg tror en del av problemet ligger i at pasientene presenterer diffuse somatiske symptomer, og at det er lett å konsentrere seg om disse uten å tenke i retning psykisk lidelse, sier Olssøn til Tidsskriftet.
I avhandlingen konkluderer hun med at også overbehandling av pasienter uten identifiserte angstlidelser og depresjoner er et problem. Noen vil hevde at en svakhet ved undersøkelsen er bruk av DSM-IV som diagnostisk «gullstandard». Manualen kan gi lite rom for tid som diagnostisk hjelpemiddel, slik fastlegen er vant til å jobbe.
– Mange fastleger er flinke til å skolere seg. Men når det gjelder psykisk lidelse, tror jeg mye av løsningen ligger i et tettere samarbeid med oss i spesialisthelsetjenesten. Dette er også noe fastlegene har etterspurt, og som vi bør følge opp, sier Olssøn.
