Legemiddelindustrien må ikke bare dømmes for hva den har gjort eller unnlatt å gjøre i fortiden, men også for hva den faktisk gjør nå.
Legemiddelindustrien blir ofte kritisert for ikke å forske og utvikle nye medisiner til sykdommer som først og fremst er et problem i fattige land (1). Men legemiddelindustrien alene kan ikke løse dette problemet, til det er saken for kompleks. Derfor er nye samarbeidsmodeller blitt etablert de siste 5 – 6 årene i form av offentlig-private partnerskap. Slike samarbeidsformer viser at legemiddelindustrien både kan og vil være aktive samarbeidspartnere for å utvikle nye medisiner for fattige mennesker. De ca. 100 partnerskapene representerer et paradigmeskifte innen utvikling av nye legemidler mot forsømte sykdommer. En rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2005 peker på en lang rekke positive bidrag fra legemiddelindustrien (2). Rapporten sier også at økt finansiering er et ansvar som ikke bare legemiddelindustrien har, men i høyeste grad også de rike landene. Så langt er det meste av finansieringen til offentlig-privat partnerskap kommet fra stiftelser som Bill & Melinda Gates Foundation. Forskning knyttet til legemidler, både for industrialiserte land og for utviklingsland, må skje i industrien, mens de rike landene må ta større ansvar for de ytre rammer.
Legemiddelindustrien må ikke bare dømmes for hva den har gjort eller unnlatt å gjøre i fortiden, men også for hva den faktisk gjør nå. For å oppnå flere av FNs tusenårsmål bidro legemiddelindustrien med 65 prosjekter rettet mot forsømte sykdommer i perioden 2000 – 05 (3). Industriens helsetiltak omfattet 539 millioner mennesker og hadde en beregnet verdi på 4,4 milliarder amerikanske dollar i dette tidsrommet (3). De nye offentlig-private partnerskapene skal utvikle medisiner på ikke-kommersielt grunnlag og er nylig vurdert av London School of Economics (4). Det er nå ca. 40 prosjekter som utvikler medisiner mot forsømte sykdommer, og man forventer 8 – 9 nye legemidler de neste fem årene. Dette samarbeidet må oppmuntres (5).
Den farmasøytiske industrien har gjennomgått store endringer de siste årene. Det er få tilbake av de store internasjonale selskapene med egen forskning på legemidler mot tropesykdommer, men noen selskaper, slik som GlaxoSmithKline, Novartis, AstraZeneca og Sanofi-Aventis, har i betydelig grad økt sin forskningsinnsats mot de forsømte sykdommene. Vi som arbeider i GlaxoSmithKline vil gjerne trekke frem firmaets økte engasjement for den fattige delen av verden. Vårt firma har et eget forskningssenter, Tres Cantos, utenfor Madrid med om lag 100 forskere som utelukkende arbeider med utvikling av legemidler mot malaria og tuberkulose. Partnerskapet Medicines for Malaria Venture har en egen miniportefølje sammen med GlaxoSmithKline på Tres Cantos og ytterligere samarbeid om tre nye substanser mot malaria, hvorav en artimisininkombinasjon som kan lanseres i 2008. Partnerskapet Global Alliance for TB Drug Development har også forskningssamarbeid med GlaxoSmithKline på Tres Cantos om fire prosjekter. Firmaet har også et nytt peroralt legemiddel, sitamaquine, klar for fase 3-utprøvning mot visceral leishmaniasis, en av de virkelig forsømte sykdommene.
Ved siden av forskning på legemidler mot forsømte sykdommer er forskning på vaksiner mot malaria og tuberkulose et viktig satsingsområde. GlaxoSmithKlines malariavaksine er et resultat av over 20 års forskning og er så langt den mest lovende av en rekke malariavaksiner (6). Videre utprøvning skjer i et samarbeid med PATH Malaria Vaccine Initiative, en rekke universiteter og Bill & Melinda Gates Foundation. Vaksinen kan være klar i 2011. GlaxoSmithKline har en ny vaksinekandidat mot tuberkulose. Denne inneholder en ny adjuvans og gir langvarig cellulær og humoral respons. Vaksinen er klar til utprøvning i Afrika i samarbeid med Aeras Global TB Vaccine Foundation. Det er nylig utviklet en vaksine mot rotavirus, der utviklingsprogrammet spesielt er rettet mot de fattige landene. På trappene er også vaksiner mot meningitt, med en bedre blanding av antigener. Det samme gjelder vaksiner mot pneumokokkinduserte barnesykdommer.
En rekke programmer der legemiddelindustrien er involvert, er satt i gang for å bedre helsesituasjonen i fattige land. GlaxoSmithKline er en av stiftelsespartnerne til The Global Alliance to Eliminate Lymphatic Filariasis. Her skal GlaxoSmithKline bidra med gratis albendazol til 5 – 6 milliarder behandlinger i en 20-års periode eller så lang tid det tar å eliminere sykdommen. Firmaet investerer ca. 7 milliarder norske kroner i dette ene programmet, og per oktober 2006 er det gitt 543 millioner behandlinger i 44 land.
Det er økt optimisme når det gjelder nye medikamenter og vaksiner for verdens fattige land. En rekke legemiddelfirmaer har økt sin forskningsinnsats på dette området, men de rike landene må bidra i enda sterkere grad. Vi har alle et ansvar for den fattige delen av verden, og alle gode krefter bør trekke sammen slik at vi kan hjelpe så mange som mulig.
