Slagpasienter som fikk trening med begrenset bruk av den friske armen, fikk bedre funksjon på den affiserte siden.
Dersom slagpasienter immobiliserer den friske hånden, kan antall aktiviteter som de kan utføre med den affiserte hånden øke med opptil 65 %.Behandlingsresultatet vedvarer i minst ett år. Det er konklusjonen i en prospektiv studie fra USA (1).
222 slagpasienter ble randomisert til enten konvensjonell behandling eller til trening med begrenset bruk av frisk side – hvor den friske hånden ble immobilisert i to uker og den syke hånden samtidig ble trent intensivt i en rekke aktiviteter. Pasientene hadde hatt sitt første slag 3 – 9 måneder tidligere.
Ett år etter randomiseringen hadde intervensjonspasientene en statistisk signifikant og klinisk relevant bedring i forhold til kontrollpasientene. De kunne gjennomføre aktivitetene 52 % hurtigere etter et år, mens kontrollpasientene hadde en bedring på 26 %.
– Funnene er svært interessante, aller mest fordi de viser at intensiv trening har effekt også lang tid etter en hjerneskade, sier professor Torgeir Bruun Wyller ved Geriatrisk avdeling, Ullevål universitetssykehus.
– Likevel er det verdt å merke seg at dette nok ikke er en behandlingsmetode for alle. Av 3 626 pasienter som ble vurdert for inklusjon, var det kun 222 som til slutt deltok, og de var i gjennomsnitt bare drøyt 60 år gamle. Et spennende spørsmål er om metoden kanskje vil virke enda bedre i akutt eller subakutt fase etter slaget, når potensialet for bedring er størst. På den annen side er det i denne fasen også viktig for pasienten å lære seg kompensatoriske teknikker, blant annet aktiv bruk av den friske hånden slik at paresene skal bli minst mulig aktivitetsbegrensende. Her kan ulike gode målsettinger kanskje komme i motsetning til hverandre. Pågående forskningsprosjekter både i Trondheim og i Oslo vil trolig bidra til å kaste lys over dette, sier Wyller.
