Traumedødsfall som skyldes suboptimal behandling, opptrer i mønstre. Det viser en amerikansk studie.
I en analyse av over 44 000 traumepasienter, hvorav ca. 2 600 (5,8 %) døde, hadde 64 definerte feil i behandlingen som bidro til pasientens død (1). Viktigste feilmønstre var mangelfull sikring av luftvei (16 %), forsinket intervensjon ved blødning i buk og bekken (16 %) eller thorax (9 %) samt mangelfull trombose- eller antibiotikaprofylakse (9 %). Lang operasjonstid på ustabile pasienter, der skadekontrollerende kirurgi skulle vært prioritert, bidro til død hos 8 %, mens 5 % ble ansett å være overresuscitert med væsker. En tredel av feilene ble gjort i akuttmottaket, og en tilsvarende andel i intensivavdelingen. Forfatterne konkluderer med at unødvendige dødsfall vil skje i moderne traumesentre, men at disse oppstår i mønstre hvor målrettet forbedring er mulig.
– Studien bekrefter at god traumeorganisering reduserer antall unødvendige dødsfall, sier seksjonsoverlege Christine Gaarder ved Seksjon for multitraumatologi, Ullevål universitetssykehus.
– Skadebehandling er preget av stress og tidsnød, hvor medisinske feil forekommer, også ved norske sykehus. En stor andel av feilene begås i akuttfasen, med forsinket stansing av blødning som vanligste feil. Behovet for opplæring, standardiserte prosedyrer, kontinuitet og tverrfaglighet i traumebehandlingen er tydelig.
Egen erfaring fra Ullevål universitetssykehus viser at det er mulig å identifisere problemområder. Utfordringene er universelle, og nødvendig kvalitetssikring er en ressurskrevende prosess. Systematisering av traumebehandlingen er viktig både på institusjonsnivå og nasjonalt. En rapport med forslag til nasjonalt traumesystem for Norge skal nå ferdigstilles, og vi håper anbefalingene fører til bedre traumebehandling i Norge, sier Gaarder.
