God legedekning i visse områder av landet kan ha ført til mer aggressiv markedsføring av private legetjenester, mener lederen i Rådet for legeetikk.
Rådet for legeetikk merker en økning i saker som gjelder klager på markedsføring. Foto Lise B. Johannessen
Trond Markestad, leder i rådet, merker at markedsføring av legetjenester er blitt et hett tema.
– Legeforeningens etiske regler setter sterke begrensninger for hvordan avertissement kan utformes. Vi har nok inntrykk av at god legedekning i visse områder av landet og konkurrerende private helsetilbud har ført til mer aggressiv markedsføring, sier han.
I de etiske reglene heter det at annonser som kan skape angst, fordommer eller urealistiske forventninger til helsetjenesten, ikke må forekomme. Et punkt går også på at publikum ikke må gis inntrykk av at de ved å unnlate å benytte de annonserte tjenester kan sette egen eller andres somatiske, psykiske eller sosiale helse i fare. Rådet behandlet blant annet en klage på annonser for et senter som mot en årlig premie ville gjøre medisinske undersøkelser som tar sikte på å oppdage sykdom eller risiko for sykdom før sykdommen gir kliniske symptomer. Selv om rådet mente at det ville kunne være akseptabelt å annonsere for slike tjenester, ser det også faren for at det på sikt blir en effekt hvor pasienter presser på fastleger og sykehus for å ta prøver uten medisinsk indikasjon. Det offentlige helsevesen påføres da mer utgifter.
– Det er akseptabelt å avertere tilbud som går ut over faglige anbefalinger som er akseptert av Legeforeningen, såfremt utformingen er i tråd med etikkreglenes bestemmelser om nøkternhet. Dersom annonsen argumenterer for at tilbudet bør benyttes, mener rådet at det må komme klart frem at dette er tilbud som går ut over det som samfunnet og Legeforeningen mener er nødvendig for å ivareta egen helse, sier Markestad.
Behandlingsbegrensning
Markestad merker også at det fokuseres stadig mer på spørsmål om behandlingsbegrensning eller avslutning av livsforlengende behandling.
– Det at livsforlengende medisinsk teknologi er blitt enklere og mer tilgjengelig, i tillegg til mediefokuseringen og et uklart lovverk, har nok gjort at leger er mer usikre på denne typen beslutninger, mener han.
Men ser man på gjengangerne på listen over saker i rådet, er klager på leger fra pasienter og pårørende vanligst. Mange av disse henvendelsene gjelder legenes medisinsk-faglige virksomhet, og de blir ikke behandlet av rådet. Det tar bare saker som angår Legeforeningens etiske regler.
– I hovedsak blir det da å vurdere legers opptreden. Vi driver ingen etterforskning, men baserer våre uttalelser på redegjørelser fra klager og innklaget lege. Ofte ender vi derfor med å konstatere at påstand står mot påstand. Sakene belyser allikevel at kommunikasjon kan være en vanskelig kunst, og det er mye å lære av slike saker, sier Markestad.
En annen gjenganger er klager på legeerklæringer fra forsikringsselskaper, pasienter og andre. – De klager oftest på at de mener erklæringene ikke er objektive, mangelfulle eller at fakta i forbindelse med forsikrede er underslått, forklarer lederen.
Høringer
Rådet behandlet i fjor 84 saker. Det har ellers i året som har gått gitt sine uttalelser i flere store høringssaker, som endring av bioteknologiloven, regler for varsling og sakkyndigerklæringer. Markestad forteller at det også har gitt diverse råd, for eksempel om legers rolle i asylsaker og bruk av tvang i kriminalsaker.
Sakene rådet behandlet i 2006 er publisert i anonym form under «etikk» på www.legeforeningen.no
