Old Drupal 7 Site

Forløsning av tvilling nr. 2 hos sirkulatorisk ustabil mor

Line Bjørge, Per E. Børdahl, Thomas Hahn, Ferenc Macsali, Svein Magne Skulstad, Kåre Augensen, Susanne Albrechtsen Om forfatterne
Artikkel

Thomassen & Wisborg presenterte i Tidsskriftet nr. 24/2006 en kvinne som ble forløst med keisersnitt under en tvillingfødsel på et tidspunkt da hun var sirkulatorisk ustabil (1). Den tilgrunnliggende årsak var og er ukjent. I en kommentar til artikkelen drøfter Guttorm Brattebø generell håndtering av akuttmedisinske katastrofesituasjoner (2). Vi synes forløsningen av tvilling nr. 2 og tidspunktet for denne er så sentralt i sykehistorien at det bør kommenteres.

Antall tvillingfødsler har økt betydelig de siste årene og utgjorde i 2005 knapt 2 % av alle fødsler i Norge. En tvillingfødsel er mer komplisert enn fødsel av ett barn, spesielt byr tvilling nr. 2 på utfordringer (3). Forløsning av tvillinger krever derfor erfaring, overvåking og teamarbeid. Det er imidlertid en økende tendens til kombinerte forløsninger, slik som i den presenterte kasuistikken (1). Praktiske øvelser og nasjonale kurs er derfor nødvendig for å opprettholde kompetansen i vaginal forløsning av tvillinger.

I den refererte kasuistikken ble resultatet nesten en katastrofe (1). Vi mener det ville vært av interesse å få vite hvorfor man ikke forsøkte å forløse tvilling nr. 2 vaginalt. Ved en rekke obstetriske akuttsituasjoner er eller blir pasientene sirkulatorisk utstabile (3). Da er det viktig å stabilisere pasienten før man vurderer kirurgisk intervensjon, med mindre akuttsituasjonen er betinget av forhold som må korrigeres kirurgisk. Hos en obstetrisk pasient er det kvinnen, ikke barnet, som er førsteprioritet ved et sirkulatorisk kollaps hos moren, selv om fosteret som en konsekvens av dette blir truet. En for tidlig kirurgisk intervensjon uten at pasienten er stabilisert kan føre til at man mister både mor og barn.

Den refererte pasienthistorien illustrerer hvor viktig det er at alle som er involvert i slike dramatiske hendelser klarer å håndtere utfordringene med høy faglig kompetanse og presisjon. Vi slutter oss til Thomassen & Wisborgs anbefaling av god kommunikasjon mellom obstetriker og anestesilege ved vurdering av hastegrad og av tidsforbruk før narkose innledes.

Anbefalte artikler