I Tidsskriftet nr. 3/2007 belyser redaktør Charlotte Haug på lederplass noen problemer knyttet til offentliggjøring av preliminære forskningsresultater på møter og kongresser (1). Jeg forstår det slik at Haug regner publikasjon av abstrakter som «dobbeltpublikasjon» dersom man senere skriver en artikkel uten å referere til abstraktet. Ofte dreier dette seg om uferdig bearbeidede forskningsresultater som legges frem for at man skal kunne få konstruktive tilbakemeldinger fra fagmiljøet og ha mulighet for å rette opp svakheter eller feil i studien. Slike tilbakemeldinger øker dermed kvaliteten på de senere publiserte artiklene, men abstraktene er som oftest ikke i seg selv «ferdige» forskningsresultater. Det er forståelig at redaktøren oppfatter det som dobbeltpublikasjon dersom videoopptak av foredrag eller komplette Powerpoint-presentasjoner gjøres tilgjengelig for alle via Internett. Det forblir imidlertid uavklart hvorvidt hun mener at selv offentliggjøring av referater fra slike presentasjoner, altså abstrakter fra foredragene, må anses som «publikasjon av forskningsresultater» (1).
Haug skriver også at senere artikler som bygger videre på de presenterte preliminære resultatene, må inneholde referanser til slike presentasjoner (1). Skal dette forstås slik at Tidsskriftet nå ønsker referanser til abstrakter fra ethvert faglig møte, dersom de presenterte preliminære resultatene er blitt offentliggjort i referats form (på norsk eller engelsk) på Internett? Hva med lokale møter på en avdeling eller et sykehus eller i en helseregion eller nasjonale møter – er det ikke fortsatt en grense for hva som er «et begrenset antall kolleger»? Eller er intensjonen å presse arrangører av faglige møter til ikke å publisere møtereferater på Internett? Det vil i så fall svekke mulighetene til å vite om hva som foregår i andre forskningsmiljøer og til å inngå samarbeid.
Det er spesielt uheldig dersom praksis skulle bli at man må påføre flere referanser til ett og samme arbeid, altså referanse til både den foreløpige og den endelige publikasjonen av forskningsresultatene. Som andre har påpekt (2), er det vanskelig nok fra før å orientere seg i fagområder der det publiseres artikler med overlappende klinisk materiale, om vi ikke også skulle måtte forholde oss til doble, triple eller mangedoblede referanser til ett og samme forskningsresultat.
Problemene med å sortere og veie overfloden av tilgjengelig informasjon innen et fagfelt er imidlertid ikke det viktigste. Konsekvensene av å regne all tidligere offentliggjøring som publikasjon er først og fremst at leger, stipendiater og forskere sterkt begrenses i sine muligheter til å få nyttige og nødvendige tilbakemeldinger på foreløpige data. Rekkevidden av dette er at kvaliteten på vitenskapelige artikler blir dårligere. Jeg tror ikke vi er tjent med en slik utvikling og tror heller ikke Tidsskriftet ønsker det. Det ville derfor være nyttig om redaktøren kunne presisere sitt syn på hva som er nedre grense for å kalle noe en publikasjon i denne sammenhengen.
