For gravide med myasthenia gravis er risikoen for keisersnittforløsninger fordoblet, og hos kvinner med Charcot-Marie-Tooths sykdom er det økt risiko for seteleie og blødninger etter fødselen.
Jana Midelfart Hoff. Foto Leif-Arne Markussen
Dette er hovedkonklusjonene i Jana Midelfart Hoffs avhandling Giving birth with neuromuscular disease. A study of pregnancies, deliveries and the newborn in women with Myasthenia gravis and Charcot-Marie-Tooth disease, som hun forsvarte for dr.med.-graden 12.12. 2006. Sammen med kolleger ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus og Seksjon for nevrologi, Universitetet i Bergen, har hun gått gjennom data fra medisinsk fødselsregister fra 1967 til 2000 for å få økt kunnskap om hvordan disse lidelsene innvirker på svangerskap og fødsel.
– Begge sykdommene gir økt forekomst av komplikasjoner ved fødselen, og det blir foretatt mange hasteinngrep hos disse pasientene. Ved myasthenia gravis kan den nyfødte være slapp i musklene og ha problemer med å suge, fordi antistoffer fra moren overføres via morkaken, sier hun.
Hos kvinner med Charcot-Marie-Tooths sykdom er det en overhyppighet av tangforløsninger, noe som tyder på langsom fremgang under fødselen. Graden av sykdom hos den gravide gir ikke alltid mulighet til å forutsi om det vil bli komplikasjoner.
– Vi ønsker ikke å skremme kvinner med disse sykdommene fra å få barn, men tror det er viktig å gi best mulig oppfølging gjennom samarbeid mellom nevrologer, fødselsleger og barneleger, sier Midelfart Hoff.
Myasthenia gravis: Nevromuskulær autoimmun sykdom. Oppstår fordi kroppen lager antistoffer mot acetylkolinreseptorene på muskelcellene, dermed blokkeres den stimulerende effekten til nevrotransmitteren acetylkolin. Sykdommen gir fluktuerende muskeltretthet som særlig utløses ved anstrengelser. Forekomst: 10 – 20 per 100 000. Sykdomsdebut i tidlig voksenalder. Myasthenia gravis var diagnostisert ved 127 av fødslene i den aktuelle perioden.
Charcot-Marie-Tooths sykdom: Arvelig nevrologisk sykdom der både muskler og nerver påvirkes. Sykdommen medfører tap av muskelvev og følelse i bein og føtter, i mer avanserte stadier påvirkes også hender og armer. Dette er en av de vanligste arvelige nevrologiske sykdommene, med en forekomst på 36 per 100 000. Den kan ikke kureres. Sykdomsdebut i tidlig voksenalder. Charcot-Marie-Tooths sykdom var diagnostisert ved 108 fødsler i den aktuelle perioden.
www.tidsskriftet.no/doktoravhandlinger
