Foto Kriminalteknisk avdeling, Kripos
Spørsmålet om hvorvidt khat skal betraktes som et akseptabelt rekreasjonsmiddel eller som et uakseptabelt narkotikum, er stilt mange ganger, også i FN-sammenheng. I store deler av verden er khat fortsatt en fri handelsvare, blant annet i Storbritannia, mens det i f.eks. Frankrike er forbudt. I Norge ble det første funn av khat gjort i midten av 1980-årene (virkestoffene katinon og katin sto da på narkotikalisten), i 1989 ble hele planten klassifisert som forbudt narkotikum. Senere har forbudet vært mye diskutert blant kriminologer og i medisinske miljøer. Noen hevder at khat nærmest kan sidestilles med kaffe, andre mener at veksten må betraktes på linje med amfetamin.
I de senere år er spørsmålet om avkriminalisering av khattygging vært drøftet på nytt innenfor politi- og påtalemyndighet. Noe av bakgrunnen er de lave strafferammene i forhold til andre narkotikaklassifiserte rusmidler, særlig siden det brukes store ressurser på å håndheve loven. I 1990 ble det beslaglagt ca. 0,15 tonn khat fordelt på om lag 15 beslag – 16 år senere, i 2006, ble det beslaglagt 2,77 tonn fordelt på 220 beslag (en vanlig rus er gjerne basert på 0,25 kg khat). Antall beslag utgjør dermed ca. 1 % av det totale antall narkotikabeslag.
Prisen på khat bestemmes av tilbud og etterspørsel, men også av rusvirkning, smak, utseende, hvor utvokste skuddene er og av andelen tyggbart materiale. Å klassifisere khat etter slike kriterier krever lang erfaring. Fersk khat har dominert ved beslag i Norge. Bunter av khatstilker emballeres vanligvis i banan- eller palmeblader, men kvaliteten forringes etter 2 – 3 dager – og det er ikke lang tid for frakt fra Afrika. Forsidebildet viser et typisk beslag fra Gardermoen – khatbunt i bananblader, khatstilker og tørkede khatblader.
