Folk i Sogn og Fjordane har langt bedre psykisk helse enn oslofolk. Faktisk er omfanget av psykiske lidelser dobbelt så stort i hovedstaden som i dette vestlandsfylket.
I en komparativ epidemiologisk undersøkelse fra Oslo og Sogn og Fjordane fant man ved intervjuer av et tilfeldig utvalg av den voksne befolkning at både den årlige prevalensen og livstidsprevalensen av psykiske lidelser var dobbelt så høy i Oslo som i Sogn og Fjordane (1). Utvalget var på vel 2 000 personer i Oslo og vel 1 000 i Sogn og Fjordane, alle i alderen 18 – 65 år. Det internasjonalt pålitelige intervjuskjemaet CIDI (Composite International Diagnostic Interview) ble brukt i begge fylkene.
I Sogn og Fjordane var den årlige prevalensen av psykiske lidelser 16,5 % og livstidsprevalensen 30,9 %. Sykdomsbildet var mye det samme i Oslo og i Sogn og Fjordane – alkoholmisbruk og depresjon var hyppigste plager. I begge fylker var det en betydelig høyere forekomst av psykiske lidelser hos kvinner enn hos menn, med unntak for alkohol- og stoffmisbruk.
Ruralitet, definert som ikke-urbant liv, kan ikke gi noen god forklaring på de store forskjellene i psykisk helse i de to fylkene, for undersøkelser har vist at det verken i Lofoten eller i Østfold er noen særlig forskjell fra Oslo. Det er mer rimelig å tilskrive forskjellene sosiale og kulturelle faktorer. Her utmerker Sogn og Fjordane seg på en rekke felter. Fylket har i lang tid vært preget av politisk og kulturell stabilitet, uten hurtige sosiale endringer. Skilsmissetallene er fortsatt lave, alkoholkonsumet moderat, kriminaliteten begrenset og befolkningen holder i stor grad fast ved tradisjonelle moralske og religiøse verdier.
