Ved sekretorisk otitt hos småbarn bør man vanligvis vente med å legge inn ventilasjonsrør.
Parasentese med innlegging av ventilasjonsrør i trommehinnen er et vanlig inngrep i narkose hos barn. Hørselen er klart bedre mens ventilasjonsrøret sitter på plass, mens dokumentasjonen for utvikling av språk og sosiale ferdigheter er svak.
En forskergruppe i USA har undersøkt 6 350 barn, hvorav 429 hadde persisterende væske i mellomøret før treårsalder (1). Etter randomisering ble ventilasjonsrør lagt inn i trommehinnen umiddelbart eller etter 6 – 9 måneder hvis effusjonen vedvarte. Ved 9 – 11 års alder ble 391 barn (91 %) fulgt opp med utviklingstester. Det var ingen forskjell mellom gruppene i språk- og sosiale ferdigheter, oppmerksomhet og skoleprestasjoner. Forfatterne mener det er lite å vinne med rask intervensjon.
– Sekretorisk otitt gir oftest varierende hørselstap som forsvinner når sykdommen går over av seg selv, slik den nesten alltid gjør. I Norge har vi lenge anbefalt en vente-og-se-holdning med minimum 3 – 6 måneders observasjonstid før innsetting av ventilasjonsrør. Men patologiske trommehinnefunn med bilateralt og uttalt hørselstap er fortsatt en god indikasjon for behandlingen, sier professor Per Møller ved Øre-nese-hals-avdelingen, Haukeland Universitetssjukehus.
– Sekretorisk otitt er oftest forløperen til kronisk otitt med senere perforasjon av trommehinnen. Man må også ta hensyn til foreldrenes oppfatning. Våre undersøkelser tyder på at det finnes forskjeller mellom barn med og uten langvarig otitt (2). Ny forskning vil kunne gi mer klarhet, men inntil videre kan bruk av ventilasjonsrør være nødvendig, sier Møller.
