Indremedisineren Per Otto Foss, vår gode kollega og venn, døde 23.8. 2006, 81 år gammel, etter at kronisk sykdom gradvis hadde tappet ham for krefter
Familien Foss kom til Levanger i 1965 etter en runde landet rundt, som så mange sykehuslegefamilier på den tiden. Han hadde da hatt mange gode læremestre – Erik Vogt i Sarpsborg, Jørgen Herman Vogt ved Aker sykehus og Olaf Rømcke i Drammen. Pit, som han het blant venner, var da bare 40 år gammel og ble den yngste avdelingsoverlegen i landet. Han startet straks utviklingen av det som etter hvert ble en mønsteravdeling og bidro til at Innherred sykehus fikk et godt renommé over hele landet. Han var dynamisk, energisk, entusiastisk og slagferdig. Pit var et oppkomme av ideer, og mange fikk han satt ut i livet. Han var en utpreget teambygger og samlet mange kompetente medarbeidere rundt seg, medarbeidere som også ble hans venner for livet.
Pit var ambisiøs på fagets og avdelingens vegne og var svært nøye på at det var høy kvalitet i utredning og i behandlingskjeden – lenge før ordet «kvalitetssikring» var oppfunnet. Pasientene følte at de ble sett og tatt på alvor. Pit satt som avdelingsoverlege i hele 22 år, til 1987, da han ble sjeflege ved Innherred sykehus frem til pensjonsalder.
Han var født i Kristiansand, men var ingen saktmodig sørlending. Det var liv og humør både privat og på jobb. Og det ble sagt at det kunne både fosse og buldre ved medisinsk avdeling! Etter 40 år i Trøndelag var han fortsatt kristiansander og kalte konsekvent namdalinger og verdalinger for «namdøler» og «verdøler».
Pit var utpreget sosial. Han trivdes i Trøndelag og fikk etter hvert et stort nettverk. Han og hans kone Gerda var gjestfrie mennesker, og mange, inklusive kollegene ved medisinsk avdeling med ledsagere, kan med glede tenke tilbake på festlige samlinger i deres vakre hjem. Dessuten var han en ivrig turgåer, en entusiastisk båtfører og sjøfisker og en dyktig tennisspiller med en fryktet forehand. Og han var en god danser – med bakgrunn fra søstrene Meyers danseskole i Kristiansand.
En rik og spennende epoke er over nå som Pit nå er borte. Det er vemodig, men vi takker for alle faglige utfordringer og alle gode minner.
For kollegene
