Utgangspunktet for min kommentarartikkel var informasjon (som jeg hadde grunn til å stole på) om at man ved minst to store fødeavdelinger hadde innført blodprøve fra navlesnoren som rutine ved alle fødsler. Fra annet hold fikk jeg vite at samme praksis følges ved en av universitetsklinikkene i Danmark. Mine kritiske bemerkninger knyttet seg til råd og begrunnelser i den nye metodeboken fra Norsk gynekologisk forening, som ble publisert på nettet i fjor.
Eikeland og medarbeidere, som er ansvarlige for rådene, skriver at jeg har kommet med «ei rekkje urette og dels underlege påstandar». Jeg gir dem rett i at hvis deres råd følges til punkt og prikke, vil mange fødsler falle utenfor de gruppene der blodprøve anbefales. Likevel vil slike fortsatt være indisert ved 40 – 50 % av fødslene, noe som vil bety mellom 20 000 og 30 000 blodprøver i året. Det må være tillatt å ha en annen oppfatning av hva som er god klinisk praksis uten at man skal beskyldes for å ha kommet med uriktige og underlige påstander, noe jeg ikke kan se at Eikeland og medarbeidere har godtgjort.
For ordens skyld: Kommentarartikkelen og dette tilsvaret står for min egen regning og er ikke uttrykk for en offisiell holdning fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.
