Old Drupal 7 Site

Strålebehandling og betennelsesreaksjoner

Anne Forus Om forfatteren
Artikkel

Det er dårlig overensstemmelse mellom betennelsesmarkører i blod og det kliniske forløpet av stråleindusert betennelse i tarmen. De samme markørene gir et godt bilde av sykdomsaktiviteten ved revmatoid artritt.

Annette Larsen. Foto Universitetet i Bergen

Strålebehandling mot prostatakreft gir diaré og magesmerter hos mange, særlig mot slutten av behandlingen. Måling av betennelsesmarkører i blod kan gi et bilde av sykdomsaktiviteten. Annette Larsen ved Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus, har studert slike markører.

– Betennelse vurderes normalt ut fra symptomer, vevsprøver fra tarmen og måling av ulike markører i blod, men de ulike målingene gir ikke alltid samme konklusjon. Vevsprøvene viste at slimhinnen i tarmen var mest betent omtrent to uker etter at strålebehandlingen hadde startet, mens nivå av kalprotektin og laktoferrin målt i avføringsprøver var høyest da symptomene var på det mest intense. Serumkonsentrasjonen av proteinene endret seg ikke i løpet av strålebehandlingen, sier Larsen.

En annen studie viste at høy sykdomsaktivitet hos pasienter med revmatoid artritt var koblet til høy serumkonsentrasjon av kalprotektin og S100A12.

– Her kan S100A12 forutsi et mer alvorlig sykdomsforløp, men håndteringen av blodprøvene kan påvirke måleresultatene. Vi har vist at blodprøvene må tas på rør med gelplugg, sier hun.

Annette Larsen forsvarte avhandlingen Inflammatory biomarkers with focus on Calprotectin and S100A12» for Ph.D.-graden ved Universitetet i Bergen 2.2. 2007.


Kalprotektin: Protein i S100-familien av kalsiumbindende proteiner. Kalprotektin er en heterotrimer, satt sammen av S100 A8 og S100A9. Proteinet finnes i hvite blodceller.

Laktoferrin: Multifunksjonelt protein med antimikrobeeffekt. Proteinet er en del av kroppens forsvarsmekanisme mot bakterier og sopp. Det finnes i spytt, slim og tårer.

S100A12: Protein i S-100-familien. Finnes i hvite blodceller, primært nøytrofile granulocytter og monocytter.

p53: Protein som har en nøkkelfunksjon i regulering av cellesyklus. Proteinet er en såkalt tumorsuppressor, det vil si at det hemmer ukontrollert celledeling og sørger for at celler med store skader blir drept (programmert celledød, apoptose).

Chk2: Kinase som aktiveres ved DNA-skade. Chk2 regulerer aktiviteten til p53 ved fosforylering av dette proteinet.

p21: Syklinavhengig kinaseinhibitor. Proteinet aktiveres av og virker sammen med p53 og forårsaker stopp i cellesyklus eller apoptose. Polymorfien i p21 som var assosiert med lokalt avansert sykdom var p21G251A.

Polymorfi: Normal variasjon i gensekvens.

www.tidsskriftet.no/doktoravhandlinger

Anbefalte artikler