Allmennlegeforeningen frykter at personvernet krenkes i nytt forslag til blåreseptforskrift.
Gisle Roksund, Norsk forening for allmennmedisin og Jan Emil Kristoffersen, Allmennlegeforeningen kan begge se tilbake på vellykkede årsmøtekurs. Foto Ellen Juul Andersen
Under Allmennlegeforeningens generalforsamling i slutten av april, sa Jan Emil Kristoffersen, Allmennlegeforeningens leder, at blåreseptordningen er viktig for pasienter med alvorlig og kronisk sykdom. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har nå sendt ut forslag til endringer i forskriften på høring. De nye forslagene vil innebære at ansatte på apotekene og i NAV vil få tilgang på den enkelte pasients detaljerte diagnoser hver gang en blå resept forskrives. – Vi ser på dette som en alvorlig og unødvendig krenkelse av personvernet, sa Kristoffersen.
Han understreket videre at ordningen ikke er rimelig og forståelig for den enkelte pasient i dag. Derfor er Allmennlegeforeningen i utgangspunktet positiv til en revisjon av ordningen. – Men vi etterlyser alternative måter å gjennomføre tilfredsstillende økonomisk kontroll av refusjonene på, sa lederen. – De foreslåtte endringer vil gi en helt unødvendig og svært uheldig spredning av konfidensielle opplysninger. I lys av den seneste tids avsløringer der 7 000 bankansatte har hatt nesten universell tilgang til våre kontoopplysninger, må vi stille spørsmålet om hvor mange tusen eller titusener apotek- og NAV-ansatte som nå vil kunne få tilgang til de mest intime detaljer om vår fysiske og psykiske helse, sa han.
– Saken fortjener en bred offentlig debatt både i seg selv og fordi den har paralleller til andre forslag om nasjonale personentydige helseregistre som Norsk pasientregister, abortregisteret, diabetesregisteret og ikke minst IPLOS-registeret. Befolkningen bør vite at helsepersonells taushetsplikt blir unntaket snarere enn regelen, hvis ikke den pågående utvikling stoppes, sa Kristoffersen.
Apotekenes rolle
Apotekenes rolle i fremtidens helsevesen opptar Allmennlegeforeningen. Apotekkjedene synes å ønske at villscreening på sykdom eller risiko for sykdom, skal gjøres av apotekene som nå er deler av mektige markedsaktører som tjener penger på salg av legemidler. Villscreening ansees i andre sammenhenger oftest som unyttig eller i verste fall skadelig, og er ikke et egnet verktøy for å gi befolkningen bedre helse og flere leveår.
– Stortinget har vedtatt en fastlegeordning som ble innført for seks år siden og som skal ivareta og koordinere tiltak rundt den enkelte borger som har behov for råd, veiledning og testing. Fastlegene er det lavterskeltiltaket samfunnet trenger, sa Kristoffersen.
Fastlegeordningen bør styrkes kraftig, og så bør egenandelene reduseres eller fjernes, slik regjeringen selv har gått inn for i sin Soria Moria-erklæring. Det vil gi borgerne riktige tjenester av tilstrekkelig kvalitet, understerket han.
Legevakt
Kristoffersen berørte også legevaktsproblematikken. Han sa at Stortinget på ny har bedt departementet om å legge frem forslag til tiltak for å bidra til en videre utbygging av interkommunale legevaktsentraler. – I kjølvannet av dette har Helse- og omsorgsdepartementet invitert Legeforeningen inn i en arbeidsgruppe hvor vi i disse dager er i ferd med å sluttføre en rapport, sa han.
– Jeg er imidlertid redd for at vi må fortsette å etterlyse vilje til å korrigere åpenbare mangler ved dagens legevaktsystem. Etter vårt skjønn er det nødvendig med en tydeliggjøring av innholdet i det kommunale ansvar gjennom en revisjon av forskriften om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus av 18.3. 2005, og utvikling av nasjonale standarder og retningslinjer som kan gi et nødvendig minimum av kvalitet i legevakt. Etter 25 år med legevakter av varierende og til dels dårlig kvalitet, er det helt nødvendig med et minimum av felleskrav. Kvalitet koster, og insentiver er nødvendig, spesielt for de minste kommunene som får de høyeste kostnadene per innbygger, og særlig der hvor det er nødvendig med randkommunebakvakt, sa han.
