– Det er greit om kolleger sier fra om språklige feil og retter på oss, sa psykiatere fra over 32 land da de møttes til språkseminar i Oslo.
– Det er fint å reflektere rundt arbeidsspråket og dele erfaringer med andre, mener Rez Ong Esmena Koksvik, Boris von Hof og Suraj Thapa. Foto Cecilie Bakken
– Nordmenn er veldig høflige og kvier seg for å si fra, men det er helt i orden for oss å få tilbakemeldinger slik at vi kan bedre språket, sa flere.
Det var Norsk psykiatrisk forening som hadde tatt initiativ til å arrangere et språkseminar for psykiatere med norsk som andrespråk fordi de mente det kunne være greit for disse å reflektere rundt arbeidsspråket og møte andre i samme situasjon.
– Opptil hver sjuende psykiater i Norge har utenlandsk bakgrunn, sier organisatorene Ruth Abraham og Ann Færden.
De fleste av de rundt 60 deltakerne var assistentleger i psykiatrien. De ga uttrykk for at de var veldig takknemlige overfor sekretærene som rettet slik at språket i journalene ble korrekt.
– Vi kan bli flinkere til å spørre skrivestuen på sykehuset om tilbakemeldinger på språket vårt og lese gamle journaler for å finne gode formuleringer. Det er også viktig for å utvikle et eget journalspråk og utvide repertoaret, sa noen.
Kjemper for pasientene
En av foreleserne påpekte at nordmenn, for å akseptere en person, legger stor vekt på at vedkommende snakker norsk, mens det viktigste i andre land for eksempel kan være det å være katolikk. En av deltakerne mente at handicapet hun hadde på grunn av språket, kunne være en fordel.
– Pasienten ser at du er en som er vant til å kjempe. Jeg har lagt meg til min egen stil. Kanskje kjemper jeg mer for pasientene? sa hun.
Zahir Hajdini, en av deltakerne, sa at han synes det går bra, og at han aldri har fått negative tilbakemeldinger fra pasienter. – Men jeg tror pasienter også ser på hvor engasjert du er, og ikke bare på språket. En ser mye på kroppsspråket i psykiatrien, mente han.
Men både Hajdini og de andre deltakerne var opptatt av at det er viktig å kunne språket godt for å forstå og bli forstått. En del følte at de ble hemmet av å måtte utrykke seg på et annet språk.
Selv om temaet for seminaret var språk, kom deltakerne inn på flere sider ved det å ha utenlandsk bakgrunn som fagperson i Norge. Noen følte blant annet en subtil kollegial mobbing. Fra enkelte hold følte en av psykiaterne at hun møtte holdninger om at «du måtte vel ta til takke med psykiatri siden du er utlending». – Men jeg liker jobben min! sa hun.
En av foreleserne påpekte også hvordan enkelte psykiatere med utenlandsk bakgrunn kan føle seg krenket av at det ikke er samme respekt for leger i Norge som i deres hjemland.
Ønsker årlig seminar
Norsk psykiatrisk forening håper på å gjøre dette til et årlig seminar i samarbeid med Legeforeningen og arbeidsgiverne. De ser også for seg at et slikt seminar vil være en idé ikke bare for psykiatere, men for alle faggruppene innen medisin.
– Deltakerne har sagt at de har følt et stort behov for å lufte tankene sine om disse temaene. Kanskje kan man også se på andre sider ved det å være lege med utenlandsk bakgrunn i Norge. Det har i alle fall vært et sterkt ønske fra deltakerne om å gjenta arrangementet, sier Ruth Abraham og Ann Færden.
