Utvikling av primærhelsetjenesten i Nordområdet og samarbeidsmuligheter mellom Norge og Nordvest-Russland var diskusjonstema på et møte i Kirkenes rett før påske.
Møtet var initiert av Legeforeningens Regionsutvalg Nord, og representanter fra helsemyndighetene i Nord-Norge og Nordvest-Russland var invitert. Fra norsk side var blant annet ledelsen i Helse Nord, Senter for Internasjonal Helse (SIH), og Legeforeningen til stede. Fra Russland møtte representanter fra helsekomiteene i Murmansk og Arkhangelsk.
Utfordringer i russisk primærhelsetjeneste
Siden 1999 har det pågått nærmere 200 prosjekter i nordområdene. – Det en stor utfordring å få samordnet alle samarbeidsprosjektene vi i dag har mellom Norge og Russland, sa Solveig Wiesener, direktør på SIH. – Fremover vil fellesprogrammer innen kompetanseutvikling og forskning bli viktige, sa hun videre.
– I Russland er legeutdanningen et statlig ansvar og alt foregår etter statlige programmer, sa professor Vladimir Popov ved Northern State Medical University i Arkhangelsk. – I Arkhangelsk har vi 96 allmennleger, mens behovet er minst 300. Det gamle utdanningssystemet er en bremsekloss og hvis ingenting blir gjort vil vi trenge 20 – 30 år på å skaffe nok allmennleger. Vi jobber nå for å utvikle et system for fjernundervisning, og prøver å innføre samme type etterutdanning som for leger i vestlige land, sa han.
Opprette utdanningsprogram
I Russland er det tre varianter innen medisinutdanning. Det er leger som har den generelle og korteste utdanningen, som blir allmennleger.
– Jeg håper at vi, i løpet av de neste fem årene, kan bygge opp et system med etter- og videreutdanningsprogrammer for leger og sykepleiere i Nordvest-Russland med den hensikt å bygge opp og utvikle en ny spesialistutdanning i allmennmedisin, sa faglig leder i SIH, Jan Øyvind Odland. – Da trenger vi hjelp av alle gode krefter som er samlet rundt bordet her. I et nytt utdanningsprogram må vi gå systematisk igjennom hva vi har på begge sider av landegrensene for så å bruke det beste av det, sa han videre.
Torunn Janbu redegjorde for hvordan Legeforeningen organiserer sin etter- og videreutdanning. Hun forklarte også hvordan allmennlegene er organisert i Norge gjennom Allmennlegeforeningen og Norsk selskap for allmennmedisin. Hun mente at kontakter inn til disse foreningene og til Legeforeningene sentralt, kan være nyttig for samarbeid også på andre områder enn utdanning. Hun nevnte i tillegg at Legeforeningen bl.a. er engasjert i internasjonalt arbeid gjennom sitt menneskerettighetsutvalg. – Det er spennende å høre hvordan primærhelsetjenesten er bygget opp i Russland, og jeg tror vi kan lære mye av hverandre, sa Janbu.
Problemer med å få visum ble også tatt opp og diskutert på møtet.
– Dette med visum har vært vanskelig i mange år sa Odland. – Vi har tatt opp dette problemet mange ganger med norske myndigheter og har stilt spørsmål om det ikke er mulig å få til en mer åpen grense for helsepersonell som skal på kurs og seminarer. Vi har så langt ikke lykkes med dette, men vi skal ikke gi oss, sa han.
Veien videre
Det ble enighet om å nedsette en arbeidsgruppe med medlemmer fra norsk og russisk side før sommerferien. Denne skal jobbe med videre- og etterutdanningsprogrammer, benevnt Pomor-programmet etter pomorhandelen der fisk fra Nord-Norge ble byttet i kornprodukter fra Russland. Det ble også foreslått å følge opp med et felles faglig kurs for russiske og norske leger neste år. Det vil bli laget en oppsummeringsrapport fra møtet på engelsk som vil bli sendt alle deltakerne.
Vi har kommet dit jeg håpet vi skulle på dette møtet, sa Jon Øyvind Odland. – Det er viktig å spre utdanningsprogrammer, og vi må nå konsentrere oss om hva disse skal dreie seg om. – Vår kultur er mer rettet mot det kurative enn det forebyggende i forhold til i Russland.
I det gamle Russland hadde man forebyggende medisin i sentrum, og det har de fortsatt. På dette området tror jeg vi har mye å lære av russerne, sa Odland.
