– I dag blir mange barn aldri vurdert av en barne- og ungdomspsykiater når de blir henvist til hjelpeapparatet innen psykiatrien. Nå må politikerne ta grep, mener Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening.
Kirsten Djupesland, leder i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, i engasjert diskusjon med Wegard Harsvik, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto Cecilie Bakken
Under foreningens 50-årsjubileum i april gikk barne- og ungdomspsykiaterne ut i pressen med oppfordring til politikerne om å ta tak i rekruttering, utdanning av flere barne- og ungdomspsykiatere og å følge opptrappingsplanenes intensjoner om å opprette nye stillinger.
Statssekretær Wegard Harsvik kom overfor de rundt 100 fremmøtte deltakerne, ikke med noen konkrete løfter på området, men var opptatt av den nye ventetidsgarantien som sier at barn og unge skal få hjelp innen 65 virkedager.
– Vi ser også på nye nasjonale regler og faglige veiledere for at barn med samme diagnose skal få samme ventetid, og hva slags behandling og på hvilket nivå utredningen av barnet skal foregå på, sa han.
En av de tilstedeværende ga uttrykk for at felles kriterier for ventetid var bra, men at han følte at myndighetene hadde inntrykk av at barne- og ungdomspsykiatrien drives inneffektivt, når de mener det bare er å innføre en ventetidsgaranti.
– Jeg opplever ikke arbeidet som ineffektivt i min hverdag. Hvorfor har man ikke sett mer på hvorfor køen øker? Jeg føler også at det blir et veldig kvantitativt syn, og savner at man ser mer på kvalitet, innvendte han.
En annen deltaker advarte mot kortere konsultasjoner, og viste til en undersøkelse hvor pasienter som fikk raskere hjelp, men kortere møter med behandlerne, klarte seg dårligere i det lange løp.
Harsvik kunne si seg enig i at det ikke hørtes bra ut bare å innføre en garanti, men innvendte at man kunne lage systemer som gjør at det faglige fungerer. – Det handler ikke bare om mer ressurser, men om hvordan man bruker dem. Det er midler innenfor opptrappingsplanen til å oppfylle garantien, understreket han.
Statssekretæren inviterte de fremmøtte til en dialog i et tettere forum på hvordan en kan sikre fagfeltets utvikling.
Dårlig dekning Kirsten Djupesland, leder i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, var opptatt av at dekningen av barne- og ungdomspsykiatere ikke er god nok.
– Vi har høyest økning i prosent i antall nye spesialister, men samtidig øker antallet barn og unge som trenger hjelp, sa hun.
Rundt 43 400 barn og unge fikk psykiatrisk behandling i 2005 (1 ), mens det bare er 193 barne- og ungdomspsykiatere i Norge. En stor andel av befolkningen er skeptisk til helsevesenets tilbud til barn og unge med psykiske problemer. Det viste en ny undersøkelse foreningen fikk utført av Norsk Respons i forbindelse med 50-årsjubileet. 94 % av de spurte la også vekt på at barnet skal bli vurdert av en barne- og ungdomspsykiater hvis det trenger hjelp. Psykiaterne scoret høyere på viktighet enn psykologer, psykiatriske sykepleiere og sosionomer.
– Ved slutten av det store psykiatriløftet står det fortsatt dårlig til med dekningen av barne- og ungdomspsykiatere. Et eksempel er Vest-Agder, hvor det bare er 1,5 barnepsykiater i klinisk arbeid og 1 200 barn under behandling, sa Djupesland.
Lederen mener det bør være minst to barne- og ungdomspsykiatere eller flere på hver barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk, avhengig av størrelse. Det bør også være én lege per to andre ansatte, mener foreningen.
Fremtiden ser lysere ut Barne- og ungdomspsykiaterne så også på hvordan faget ville utvikle seg inn i fremtiden. Terje Vigen, generalsekretær i Legeforeningen, spådde en lys fremtid, fordi barne- og ungdomspsykiatrien har fått økt fokus og man ser god sammenheng mellom kostnad og nytte. Marit S. Indredavik mente man fremover vil få økt åpenhet og innsyn i barne- og ungdomspsykiatriens verden.
– Vi må få en kompetanseoverføring til kommunale helse, sosiale og pedagogiske tjenester, og økt spisskompetanse i spesialisthelsetjenesten. Men vi må alltid se hele barnet, sa hun. Indredavik mente man bare må erkjenne at psyke og soma ikke er et «enten – eller», men et «både – og», og illustrerte det med eksempler fra ny nevrobiologisk kunnskap. – Dette bør få konsekvenser for forståelsen, kompetansen, metodene og organiseringen av psykiatrien, mente hun.
Kollega Jorunn Thue Hansen tok til orde for mer ressurser til skolen.
– Jeg får inn mange barn som har store lærevansker. Fordi det ikke er tatt tak i dette tidlig, ofte på grunn av ressursmangel i skolen, har de fått psykiske lidelser. Jeg ønsker meg derfor mer ressurser til skolen, sa hun.
Arrangerer Barnepsykiatridager – Vi følger psykiaternes idé og slår sammen flere kurs til Barnepsykiatridagene, annonserte leder Kirsten Djupesland i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening på årsmøtet. Det er det årlige etterutdanningskurset, årsmøteseminaret og psykofarmakologikurset som blir til Barnepsykiatridagene. Disse vil arrangeres for første gang i april neste år i Stavanger.
Årsmøtet i foreningen valgte inn fire nye styremedlemmer, Arvid Søreide, Mikkel Oskal, Kari Skulstad Gårdvik og Melanie Ekholdt Huynh. Leder Kirsten Djupesland og nestleder Jo Erik Brøyn var ikke på valg. Djupesland forteller at styrets hovedoppgaver fremover blir å fortsette arbeidet med å rekruttere og beholde barne- og ungdomspsykiatere og å styrke kvaliteten i tilbudet barn og unge får når de blir henvist til hjelpeapparatet.
