Old Drupal 7 Site

Suprapubisk blæredrenasje ved bukkirurgi i Norge

Kristoffer Lassen, Jørn Kjæve, Barthold Vonen, Arthur Revhaug Om forfatterne
Artikkel

I Tidsskriftet nr. 7/2007 kommenterer Arne Wibe (1) en metaanalyse om suprapubisk versus transurethral blæredrenasje etter bukkirurgi (2). Han angir å ha positive erfaringer med suprapubisk drenasje ved reservoarkirurgi, men omtaler ellers problemstillingen som «oversett» i bukkirurgien. Han konkluderer så med at han «tror vi må vurdere å ta i bruk suprapubisk kateter som rutinemetode ved abdominalkirurgi også i Norge» (1).

Ved Universitetssykehuset Nord-Norge har suprapubisk blæredrenasje vært rutine ved alle typer bukkirurgi i 15 år. Ved rectumamputasjon eller ultralave rectumreseksjoner benytter vi transurethralt kateter i tillegg til suprapubisk drenasje for å lette identifiseringen av urethra peroperativt. Det transurethrale kateteret fjernes når inngrepet er avsluttet. Vi vet at flere andre norske avdelinger også har hatt dette som rutine i lang tid. Denne rutinen har vært basert på vitenskapelig dokumentasjon (2) samt egne positive erfaringer. Det er viktig med en systematisk metaanalyse, men det er ikke riktig at dette har vært et oversett problem i bukkirurgien.

Det meste av dokumentasjonen for de ulike kateteralternativer omhandler kateterisering i 4 – 7 døgn. Med dagens multimodale rutiner for perioperativ behandling vil en stor andel av pasientene bare trenge kateter i to døgn. Dette har naturligvis relevans for både rekateteriseringsrate og bakteriuri, som er de vanligste endepunktene. Metaanalysen avsluttes med etterlysning av flere randomiserte studier. Data fra avdelinger som bruker moderne perioperative rutiner, inklusive suprapubisk blæredrenasje (3), tilsier at man til en slik randomisert studie ville trenge over 1 000 pasienter for å kunne påvise en reduksjon i rekateteriseringsrate fra 9 % til 4,5 % og over 2 400 pasienter for å kunne påvise en reduksjon i bakteriuri fra 4 % til 2 %.

Suprapubisk blæredrenasje er for lengst etablert som rutine ved bukkirurgi ved flere sykehus i Norge. Dette er basert på vitenskapelig dokumentasjon. Det er neppe formålstjenlig å gjøre nye randomiserte studier om kateteriseringsmetoder ved kolorektalkirurgi.

Anbefalte artikler