Kreftspesifikke antistoffer mot ATF-2 i serum hos pasienter med Burkitts lymfom viser at kroppens eget immunforsvar kjenner igjen kreftcellene.
Et viktig mål i kreftforskningen er å forstå de underliggende mekanismene for kreftutvikling og finne nye mål for terapi. Én strategi er å lage såkalte biblioteker av kreftcellenes proteiner og deretter fiske etter antistoffer mot slike proteiner i serum hos pasienter. Lege og forsker Christian Kersten og hans medarbeidere ved Radiumhospitalet har brukt denne strategien i sine studier av lymfomer.
– Vi fant ut at transkripsjonsfaktoren ATF-2 er aktivert i Burkitts lymfom. En stor andel av pasientene har utviklet antistoffer mot dette molekylet, men bare én av 50 kontrollpersoner. Dette kan kanskje utnyttes i forbindelse med fremtidig målrettet behandling, sier Kersten.
Han og kollegene har også studert hvordan feilregulering av viktige signalveier i cellene kan bidra til kreftutviklingen.
– Vi oppdaget at en signalvei med kjent betydning i embryogenesen også har betydning for friske B-celler og forstadier til B-celler. Et molekyl i denne signalveien, BMP-6, kan hemme celledeling hos B-celler som vokser i kultur. Videre hemmer BMP-6 modningen av umodne B-celler.
Kersten forsvarte avhandlingen Studies of tumor associated antigens and BMP-6 signalling in normal and neoplastic B cells for Ph.D.-graden 16.2. 2007.
