Foto Christian Berg
Historien forteller at kong Christian IV ble i fyr og flamme da han fikk melding om at det var funnet sølv oppe i åsene i øvre Sandsvær i 1623. Kongen var i kronisk pengemangel og dro like godt opp dit april året etter, så på det vesle som var gjort, dro til Akershus Slott og opprettet Kongsberg Sølvverk og bergstaden Kongsberg 2. mai.
Det viste seg meget snart at det var behov for en berglege ved sølvverket på Kongsberg. Allerede det første driftsåret skjedde det en ulykke i gruvene, idet berggesellen Christoffer Krumstien «falt ned i en af Gruberne udi Ilden och brennde sigh». En annen fikk en malmtønne fra haspelen over seg da heiselinen røk. I 1627 døde Ener Olufsøn etter å ha «fallt i ilden og brente sig fordervet». Ikke rart at følgende innskrift finnes ved inngangen til en av gruvene: «Gott bevare dein eingang und ausgang.»
I 1625 ble Michel Jacobsen ansatt som bartskjær, altså en håndverker som var både barberer og kirurg. Senere kom yrkesbetegnelsene bergkirurg og berglege. Den siste bergkirurgen, Johan Abraham de Besche (1755 – 1842), arbeidet ved verket i 55 år. Den første berglegen var Johan Orsius, som ble ansatt som bergmedicus i 1659. Etter ham kom en nesten sammenhengende rekke av bergleger i 265 år inntil ordningen opphørte med Georg Olaf Samuelsens (1852 – 1924) bortgang. Carl Wilhelm Boeck (1808 – 1875) er antakelig den mest kjente av dem; han var berglege i 1833 – 46 og ble senere professor i medisin ved Rikshospitalet.
Legeforeningen avholder landsstyremøtet 2007 på Kongsberg 22. – 24. mai.
Opplysningene om Kongsberg Sølvverk er hentet fra et foredrag av Magnus Braaten 31.5. 2002.
