Bruk av medikamentutskillende stenter ga økt fare for stenttrombose etter ett år, men andelen infarkt og død etter fire år var lik.
Studier har antydet at medikamentutskillende stenter kan gi økt risiko for sen stenttrombose, hjerteinfarkt og død. Nå har forskere reanalysert data fra ni dobbeltblindede studier som sammenliknet medikamentutskillende stenter med konvensjonell metallstent (1). I fire studier benyttet man sirolimusutskillende stent hos over 1 700 pasienter og i fem studier paklitaxelutskillende stent hos 3 500 pasienter.
Etter ett år var det signifikant flere pasienter som fikk stenttromboser ved bruk av sirolimusstent (fem mot ingen) og paklitaxelstent (ni mot to) enn ved metallstent. Etter fire år var imidlertid andelen stenttromboser, hjerteinfarkt og død ikke signifikant forskjellig mellom gruppene, men behov for revaskularisering i samme lesjon var signifikant lavere ved bruk av medikamentstenter.
– Studien tilbakeviser tidligere påstander om økt forekomst av hjerteinfarkt og død, men ikke påstanden om økt forekomst av sene stenttromboser, sier førsteamanuensis Terje Steigen ved Hjerteavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge.
– Selv om antall stenttromboser er lavt, er konsekvensene alvorlige. Sene stenttromboser finnes ved bruk av begge typer stent, men trombosene er oftere primære i medikamentstentene. Disse studiene er basert på bruk av medikamentstenter i relativt enkle lesjoner, mens klinisk bruk av medikamentstent er viktigere i mer komplekse lesjoner.
Studiene var ikke laget for å undersøke langtidseffekt av behandlingen, og definisjonene varierte. Gode registerdata og randomiserte studier trengs for å avklare sikkerheten over tid. Medikamentstentene er nyttige i intervensjonskardiologi, men ut fra disse resultatene vil man nok selektere pasienter noe strengere ved mange intervensjonssentre, mener Steigen.
