En terapeuts motoverføringsreaksjoner kan både være til hjelp og et hinder for behandlingen. Det viser en ny norsk studie.
Motoverføring er de følelser som vekkes hos terapeuten i møtet med pasienten. Vi har undersøkt ulike motoverføringsreaksjoner blant terapeuter som jobber med personer med personlighetsforstyrrelse (1). I løpet av 16 måneder rapporterte 11 terapeuter slike reaksjoner overfor 71 pasienter som fikk behandling ved Avdeling for personlighetspsykiatri, Ullevål universitetssykehus. Terapeutene fylte ut Feeling Word Checklist-58, som består av 58 følelsesladede ord. Skjemaet ble fylt ut to uker etter start av behandling og to uker før den ble avsluttet.
Resultatene viste at pasienter med gruppe A- og gruppe B-personlighetsforstyrrelser (hovedsakelig forstyrrelser av type borderline) vakte mer negative og færre positive motoverføringer blant terapeutene enn pasienter med gruppe C-personlighetsforstyrrelser (hovedsakelig unnvikende forstyrrelser). Dessuten varierte reaksjonene mer overfor pasienter med gruppe A- og gruppe B-personlighetsforstyrrelser enn overfor pasienter med gruppe C-forstyrrelser.
Vi fant også en signifikant sammenheng mellom bedring i pasientens helsetilstand og forskjellige motoverføringsreaksjoner. Pasienter som viste liten bedring, vakte signifikant flere negative reaksjoner og færre positive. De som droppet ut av behandlingen, vakte allerede i starten flere negative reaksjoner enn de som fullførte behandlingen.
Denne studien bekrefter mye av det som tidligere er beskrevet i litteraturen om motoverføringer og personlighetsforstyrrelser, bl.a. at noen pasientgrupper splitter personalet. I pasientbehandlingen av er det viktig at terapeutene gis rom for og reflekterer over ulike motoverføringer.
