Bruk av medikamentholdige stenter ga færre restenoser, men flere infarkt og økt dødelighet.
I en svensk studie har man sammenliknet langtidseffekten av PCI-stenter med og uten medikamentbelegg ved hjelp av data fra et landsomfattende register. Studien omfattet ca. 20 000 pasienter som ble fulgt opp i tre år. Primære endepunkter var død og hjerteinfarkt (1).
Samlet var det ingen forskjell mellom gruppene, men den gunstige effekten for den medikamentbelagte stenten som ble påvist i starten, endret seg til en 30 % økt risiko for død ved siste oppfølging (RR 1,32; 95 % KI 1,11 – 1,57).
– Resultatene er sannsynligvis overførbare til norske forhold, sier overlege Edmund Søvik ved Radiologisk avdeling, St. Olavs Hospital.
– I to metaanalyser har man også vist økt forekomst av kombinert død og nytt hjerteinfarkt ved medikamentavgivende stenter. Dilemmaet er altså en redusert forekomst av restenose på bekostning av en liten, men signifikant økt dødelighet.
Det svenske nasjonale registeret er oppdatert på bruk og effekt av stenter med og uten medikament, og det arbeides med å etablere et tilsvarende register i Norge. Bruken av medikamentstenter har økt raskt i Norge de senere år, men andelen pasienter som behandles, varierer mellom 25 – 80 % ved de store sykehusene. Dette har skjedd til tross for at Kunnskapssenteret har kommet med klare vitenskapelig dokumenterte retningslinjer for hvilke pasienter som bør tilbys behandlingen. I korte trekk gjelder det pasienter med stenose i koronararterier med diameter < 3 mm, lesjoner > 15 mm og hos diabetikere, sier Søvik.
