Norske forskningsresultater kan gi nye muligheter for immunmodulerende behandling av allergi og autoimmune sykdommer.

Espen O. Kvale og Johanna Olweus, studiens første- og sisteforfatter. Foto Erlend Strønen

Immunsystemets hukommelse er viktig, fordi den kan gi en rask og effektiv beskyttelse mot infeksjoner med mikrober som vi har vært utsatt for tidligere. Hukommelsen blir derimot et problem ved uønskede immunreaksjoner, som allergi og autoimmunitet. Forskere ved Rikshospitalet har nå vist at reaksjonsmønsteret til hukommelses-T-lymfocytter kan manipuleres, avhengig av hvilken type dendrittiske celler som stimulerer lymfocyttene (1).

– Tidligere har man trodd at T-lymfocyttenes reaksjonsmønster fastsettes ved første møte med for eksempel en mikrobe. Dogmet har vært at typen hukommelsesrespons deretter ikke kan forandres ved gjentatte møter med samme mikrobe. Vi har nå funnet ut at dendrittiske celler kan endre på vår immunologiske hukommelse, sier seksjonsoverlege Johanna Olweus ved Immunologisk institutt, Rikshospitalet.

– Det finnes to hovedtyper av dendrittiske celler i perifert blod. Vi undersøkte om de to celletypene stimulerte ulike hukommelsesresponser i T-lymfocytter som reagerer med cytomegalovirus. Når viruset ble vist frem av de myeloide dendrittiske cellene, produserte T-lymfocyttene store mengder av den antivirale vekstfaktoren alfainterferon. Dersom viruset imidlertid ble vist frem av de plasmacytoide dendrittiske cellene, produserte T-lymfocyttene i tillegg store mengder av cytokinet interleukin-10. Denne vekstfaktoren har en kraftig antiinflammatorisk effekt og kan dempe uønskede immunreaksjoner fra T-lymfocytter som reagerer for eksempel med pollen eller med kroppens egne celler.

Mye tyder på at autoimmunitet ofte oppstår i kjølvannet av virusinfeksjoner. De nye funnene viser at dersom de plasmacytoide dendrittiske cellene stimulerer T-lymfocyttene, vil en «overreaksjon» fra immunsystemet begrenses ved produksjon av interleukin-10, samtidig som viruset bekjempes effektivt, sier Olweus.

Artikkelen ble publisert på nett 7.12. 2006 og i papirform 15.4. 2007 i det prestisjetunge tidsskriftet Blood (www.bloodjournal.org)

De dendrittiske cellene er immunforsvarets vaktposter, og studeres med stor interesse av en forskergruppe ved Rikshospitalet.

Johanna Olweus (f. 1965) leder en gruppe ved Immunologisk institutt, Rikshospitalet som studerer cellenes rolle i infeksjons- og transplantasjonsimmunologi og ved immunsvikttilstander. Studien som nå er publisert i Blood, er blitt til i tverrfaglig samarbeid med grupper ved Institutt for patologi, Mikrobiologisk institutt og Seksjon for blodsykdommer ved Rikshospitalet. Artikkelen inngår i farmasøyt Espen Kvales ferske doktoravhandling.

Dendrittisk celle: Cellene tar opp materiale fra omgivelsene og viser det frem – presenterer det – til T-lymfocyttene. Dersom T-cellene gjenkjenner materialet som fremmed, blir de aktivert og starter en immunrespons. Denne evnen til å aktivere en såkalt primær immunrespons er unik for de dendrittiske cellene.

Cytomegalovirus: 50 – 90 % av den voksne befolkning har gjennomgått infeksjon med dette viruset. Etter primærinfeksjon forblir virus latent og reaktiveres hyppig. Både primærinfeksjon og reaktivering er i regelen uproblematisk hos friske mennesker, men kan være livstruende hos immunsupprimerte pasienter.