– Det fokuseres mye på at IKT skal effektivisere arbeidet og gi bedre kvalitet. Men det har ikke slått til – det er på kommunikasjon man ser de største effektene, sier Anders Grimsmo.
Anders Grimsmo. Foto Cecilie Bakken
Grimsmo, som er kommunelege og professor ved Norsk senter for elektronisk pasientjournal, snakket under Helsekonferansen 2007 om nærhet og fjernhet i helsetjenesten. Hans tema var hva ny teknologi kan bidra til. Professoren mener målsettingene om at IKT skulle gi effektivisering av tjenestene i helsevesenet og bedre kvaliteten ved blant annet å minske feil, ikke har gitt de store resultatene.
– IKT har derimot gitt størst effekt der den har vært med på å understøtte et tettere samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og mellom tjenesten og pasienten. Da har IKT bidratt til større nærhet, og det gir også økt effektivisering, mente Grimsmo.
Han understreket at folk må føle at de har muligheter til kontakt og kommunikasjon, slik at de får den hjelpen de trenger når de trenger det. – Føler de den tryggheten, ser man at folk roer seg. De venter med å ta kontakt, og bruken av tjenestene går ned, sa NTNU-professoren.
Grimsmo advarte samtidig mot en teknologi som pasienten lett kan oppleve som overvåkning. Man ser enkelte eksempler med såkalt «smarthus-teknologi», fortalte han. – Jeg er sikker på at hvis pasienten kunne velge ville han ønsket å snu kameraet rundt, slik at han kunne sett at hjemmesykepleien og legevakten er der, at det står en ledig seng på sykehuset, og følt seg trygg på at hjelpen var tilgjengelig når han trengte den, sa han.
Vinnerne
Grimsmo mente vinnerne på anvendelsen av den nye teknologien blant annet er pasienter med sjeldne sykdommer, døve og pasienter som ønsker å drive egenomsorg.
– Pasienter med sjeldne sykdommer kan sjekke erfaringer og opplysninger med andre pasienter, og de bedrer sin egen kompetanse på sykdommen. Unge døve ser vi bedrer språkkompetansen sin ved økt bruk av SMS. Pasienter kan få psykologisk støtte på nettet, og helsepersonell har ikke lenger kunnskapsmonopol, sa han.
Professoren etterlyste flere enkle kontaktløsninger. – Noen leger frykter flere henvendelser hvis de oppretter nye kontaktløsninger. Men undersøkelser viser at det tvert om gir bedre styring, og det oppleves som at det blir mindre mas, hevdet Grimsmo.
Skeptisk
NTNU-professoren var også skeptisk til prioriteringen av noen IT-satsinger, som «skift fastlege med et tastetrykk», «velg fritt sykehus på nettet» og «med eResept kan du fritt velge apotek».
– Dette tror jeg er ønsker som stammer fra ressurssterke og friske middelaldrende. De største pasientgruppene, som eldre og kronisk syke, vil heller ha og trenger kontinuitet i fastlegeforholdet. Slike nye tilbud bidrar lett til økt fragmentering i helsetjenesten, sa han, og etterlyste tilsvarende satsing på ordninger som understøtter kontinuitet.
