Vi takker for et godt bidrag til en oppdatert diskusjon av vår artikkel om endoskopisk injeksjonsbehandling for vesikoureteral refluks hos barn. Klingenberg & Bangstad har rett i at vi ikke presenterer data på de virkelig viktige kliniske endepunktene ved behandling, men vi vil gjerne presisere at artikkelen ikke var ment som et innlegg i den fortsatt uavklarte debatten om beste behandling for refluks. Vårt beskjedne mål for en retrospektiv «kvalitetskontroll» var å vurdere om injeksjonsbehandling i tilfredsstillende grad opphevet refluks på kort sikt (tre måneder) og om resultatene var blitt vesentlig endret etter at vi skiftet injeksjonssubstans. For oss «injektører» er dette viktig å vite, ikke minst for å dempe urealistiske forventninger hos pasienter og pårørende. Som anført tror vi at det også kan være av interesse for henvisende leger å vite i hvilken grad opphør av refluks kan forventes dersom denne behandlingsformen blir valgt hos oss.
Undersøkelsesresultatene egner seg heller ikke til å gi generelle retningslinjer for utredning av urinveisinfeksjoner. At vi lot oss friste til å komme med mer offensive anbefalinger enn Norsk barnelegeforening (1, 2), skyldes at vi ofte ser at ultralyd ikke er godt nok til å utelukke alvorlig urinveispatologi samt at de fleste i det selekterte materialet av reflukspasienter som henvises til barnekirurgisk vurdering, ville vært tjent med bedre utredning tidligere i forløpet.
Det bør også nevnes at manuskriptet vårt ble sendt til vurdering allerede i november 2004, og diskusjonen er siden ikke oppdatert.
