Chandra Sekhar Devulapalli påpeker to viktige forhold: betydningen av å utvikle tester for å vurdere sykdomskontrollen hos barn med astma, og vanskeligheten med å kommunisere testprosedyren med så små barn. Dette er relevante kommentarer vedrørende utviklingen av spørsmålene og oversettelsen til norsk, og vi vil kort redegjøre for prosessen.
GlaxoSmithKline har stått for utviklingen av denne testen i samarbeid med Mapi Research Institute i Lyon, Frankrike. En gruppe spesialister identifiserte 21 spørsmål som var relevante for å evaluere astmakontroll hos barn. Disse spørsmålene ble gjennom kognitive intervjuer testet på barn og foresatte, og man valgte da den mest adekvate ordlyden på spørsmålene. Videre gjorde man en klinisk validering med lungefunksjonsmålinger, og ved en logistisk regresjonsanalyse kom man frem til de sju mest relevante spørsmålene. Testmaterialet besto av 344 barn. Utviklingen av denne testen er publisert (1).
Den lingvistiske valideringen, eller oversettelsen om man vil, til de forskjellige land har vært slik: En direkte oversettelse av to uavhengige oversettere, sammenlikning av disse, en tilbakeoversettelse av en annen uavhengig oversetter, og så sammenlikning med originalversjonen. Dernest ble det gjort en kognitiv gjennomgang (debrifing) med foresatte og barn fra hvert land for å teste klarhet og forståelighet av spørsmålene. De foresatte gjennomgikk intervjuer og ble spurt om hvordan de oppfattet spørsmålene, og de kunne foreslå alternative formuleringer. Barna ble også intervjuet sammen med sine foresatte, og man bedømte da om de var i stand til å svare på spørsmålene og om de hadde noen vansker i så måte. Den norske versjonen ble også testet på norske barn og vurdert av en norsk barnelege.
AstmaKontrollTest (ACT) for barn er lett å bruke. Den har også fått grafiske illustrasjoner av barneansikter som karakteriserer de forskjellige responsene. Testen skal brukes sammen med de foresatte, slik at disse sammen med legen kan vurdere hvor godt barnets astma er kontrollert.
