I Tidsskriftet nr. 10/2007 har redaktøren en kritisk lederartikkel om anbefalingen fra Folkehelseinstituttet om å tilby jenter i 11 – 12-årsalderen vaksinasjon mot humant papillomvirus (HPV) i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet (1, 2). Folkehelseinstituttet har lagt vekt på at HPV-vaksinen hos personer som ikke er HPV-smittet, er profylaktisk og har vist bortimot 100 % effektivitet mot forstadier til livmorhalskreft for de HPV-typene vaksinen dekker. Vi har derfor anbefalt at jenter tilbys vaksine før seksuell debut, fordi smitte ofte skjer raskt etter dette. Vi har ingen tro på at en slik vaksinasjon vil påvirke ungdoms seksualatferd, men vaksinasjon vil trolig bidra til å beskytte dem som er mest risikoutsatt.
HPV-vaksinen er godkjent av legemiddelmyndighetene i både USA og Europa i 2006. Det stilles strenge krav til dokumentasjon av sikkerhet og effekt før slik godkjenning gis. Ved å tilby vaksinen tilbyr man altså bruk av et godkjent legemiddel. Det er ikke slik at norske jenter blir «prøvekaniner» for en vaksine som ikke er utprøvd.
Redaktøren etterlyser randomiserte, prospektive vaksineforsøk med livmorhalskreft som endepunkt. Påviste forstadier til kreft kan og må behandles. Derfor er alvorlige celleforandringer (CIN 2/3) akseptert som surrogatendepunkter for livmorhalskreft. Ca. 10 – 20 % av dem som har alvorlige celleforandringer, vil uten behandling utvikle livmorhalskreft (3, 4). På forhånd kan man ikke forutsi hvem dette er. Det vil derfor være etisk uakseptabelt å bruke kreft som endepunkt. Vi tror det ville være svært vanskelig å få aksept for å gjennomføre en langvarig, placebokontrollert studie her i landet med et godkjent legemiddel som alle leger kan forskrive.
Vi er enig i at det finnes mange ubesvarte spørsmål, noe Folkehelseinstituttet har lagt vekt på i sin utredning (2). Det er ikke uvanlig at man ikke kjenner den fulle virkning av en vaksine mht. varighet når man starter et vaksinasjonsprogram. En eventuell innføring av HPV-vaksinen i vaksinasjonsprogrammet må ledsages av en systematisk oppfølging av både effekt og bivirkninger. Forholdene i Norge ligger svært godt til rette for en slik oppfølging. Vi har to alternativer: å tilby vaksinen til norske jenter nå, eller å vente til andre land har tilbudt den i noen år, så vi vet mer om hvordan det går. Folkehelseinstituttets vurdering er at gevinsten ved å ta vaksinen i bruk sannsynligvis vil være langt større enn den risikoen vi løper ved å være tidlig ute.
