Jeg takker for tilsvarene i Tidsskriftet nr. 8/2007 fra Knut Erling Moksnes, Torunn Janbu og Charlotte Haug om hva leger kan bidra med i klimaspørsmålet (1 – 3). De beskriver en rekke tiltak som kan gjennomføres i Legenes hus, i kurs- og konferansesenteret Soria Moria, på egne arbeidsplasser og privat. Summen av slike små og store tiltak kan være avgjørende, og eksemplets makt er viktig.
Men kanskje bør legene gå lenger? Moksnes foreslår å stifte en forening, Leger Med Grenser, som kan utarbeide fagstoff og undervisningsmateriale om klimaendringene og være pådriver overfor kolleger, arbeidssteder, helseforetak og legemiddelindustri for at de skal bli klimavennlige (1). Jeg er enig med ham om dette; en slik forening kan også gi råd til politikere og andre beslutningstakere. Et par eksempler:
Mange politikere er nå raskt ute med forslag for å redusere klimagassutslipp. Aftenposten forteller 30.4. at innen fem år skal minst 10 % av drivstoff som selges på bensinstasjoner være biobrennstoff (4). Dette kan bidra positivt i klimaregnskapet, men hva med helseeffektene? Etanol anses ofte som et renere brennstoff enn bensin, men tidsskriftet New Scientist har nylig referert undersøkelser som delvis viser det motsatte: Avgassene inneholder færre karsinogener, som bensen og butadien, men 20 ganger så mye acetaldehyd (5). Acetaldehyd kan sammen med sollys danne ozon, som virker sterkt irriterende på respirasjonsveiene. Totalt kan altså helseeffektene bli verre. Videre er en vesentlig andel av etanol- og biodieselproduksjonen basert på korn, mais, raps og soya. Drivstoff til biler vil da komme i konkurranse med mat til mennesker. Spørsmålet er altså komplisert. Folk med medisinsk kompetanse burde være med og vurdere momenter for og imot før det blir tatt beslutninger.
En stor del av bensin og diesel til personbiler går til korte turer og mye køkjøring. Hvis folk i større grad gikk eller brukte sykkel til arbeidet eller brukte offentlige transportmidler, ville klimagassutslippene reduseres ganske mye. Samtidig ville man forebygge inaktivitetssykdommer som type 2-diabetes, fedme, osteoporose og hjerte- og karsykdommer. Bileksos er ikke bra for helsen, og under aktivitet øker lungeventilasjonen. Derfor bør sykkel- og gangveier legges et stykke unna biltrafikken. Hva veimyndighetene gjør, har betydning for folks helse, og leger må delta i byplanlegging. Moksnes’ forslag om å komme sammen og danne en forening for leger med interesse for miljøarbeid støttes. Hvordan skal vi komme videre i dette arbeidet?
