Kunnskapssenteret skriver at de legger vekt på systematikk, åpenhet og transparens i prosessene når de oppsummerer kunnskap. Hensikten er å være forutsigbar mht. hva som vektlegges og å gi leseren mulighet til å vurdere analysene og konklusjonene slik det er vanlig i vitenskapelige publikasjoner (1). Det jeg stusset på i rapporten om HPV-vaksinenes effekt og sikkerhet, var at upublisert dokumentasjon som Kunnskapssenteret innhentet direkte fra legemiddelfirmaene, ble vurdert sammen med publiserte studier som en del av beslutningsgrunnlaget. Min innvending mot presentasjonen av den helseøkonomiske analysen av HPV-vaksinen i den andre rapporten, var at den ikke var tilstrekkelig transparent til at det var mulig å vurdere holdbarheten i det som var gjort – og dermed konklusjonene.
En kostnadseffektivitetsanalyse består av tre hovedelementer: En modell som simulerer sykdoms- og kostnadsutvikling, en nøyaktig beskrivelse av parametere og forutsetninger som legges inn i modellen, samt et system for å teste og beskrive hvordan resultatene påvirkes av usikkerhet i parameteranslagene (sensitivitetsanalyser). Selve modellen er gjerne så komplisert at den ikke kan beskrives i detalj i en publikasjon. Det er vanlig. For å vurdere modellen sjekker leseren vanligvis andre publiserte studier der samme modell er brukt. Jeg undret meg da Garnetts modell kun var publisert i et supplement til tidsskriftet Vaccine i 2006 (2) og at han oppga at han hadde fått støtte fra Merck. En fremstilling av de nøyaktige kliniske forutsetningene modellen bygger på, er heller ikke redegjort for i detalj. Det er synd, for disse er de mest usikre og mest avgjørende.
Med så stor usikkerhet er det desto viktigere at modellens robusthet sjekkes gjennom omfattende sensitivitetsanalyser og at resultatet av disse redegjøres for. Noen analyser er gjort, men på en overraskende forenklet måte. Kunnskapssenteret har to begrunnelser for en slik fremgangsmåte: For det første var det ikke «computationally practical to undertake such simulations» fordi hver simulering tok 15 – 20 minutter (PC-tid, ikke mennesketid). For det andre finner Kunnskapssenteret støtte for sin forenklede tilnærming i publisert litteratur: «This pragmatic approach adopted to sensitivity analyses is consistent with recent economic model based evaluations of HPV vaccination» (3). Men artikkelen de støtter seg på, er skrevet av Elbasha og medarbeidere – alle ansatt i Merck! Når Kunnskapssenteret hevder at det ikke er noen kobling mellom deres modell og Elbashas, er det derfor vanskelig å forstå.
Kunnskapssenteret vil nå vurdere nye publiserte studier som nevnes i min lederartikkel. Men disse studiene kan da umulig være nye eller overraskende for dem? En av artiklenes bidragsytere har også vært med på å skrive Kunnskapssenterets rapport. Han må nødvendigvis ha visst at denne artikkelen var til vurdering for publikasjon.
Se også side 1625
