Norske leger var svært uenige om diagnosen hysteri på slutten av 1800-tallet, og debattene hadde høy temperatur.
Hilde Bondevik disputerte 24.5. 2007 for graden Ph.D., med en avhandling om hysteri; Medisinens orden og hysteriets uorden. Hysteri i Norge 1870 – 1915. Hun har blant annet studert norske fagmedisinske tekster, sykejournaler fra Gaustad asyl og norsk skjønnlitteratur.
– Symptomene på hysteri var først i hovedsak av somatisk art, med kramper, lammelser, hudforandringer og smerter som legene ikke klarte å lokalisere. Etter hvert overtok en psykologisk modell, forklarer Bondevik.
Hysteri (gr. livmor) er blitt knyttet til menstruasjon og underliv, og det var i hovedsak kvinner som fikk diagnosen. Men i 1880-årene ble den også gitt til menn, da som følge av kramper og lammelser.
– Journalene fra Gaustad viser at pasientene her var mentalt svært syke, med vrangforestillinger og hallusinasjoner, sier Bondevik.
I ettertid har diagnosen blant annet vært koblet til fibromyalgi, tretthetssyndrom, anoreksi, selvskading og diagnostiske termer som konversjonsnevrose og somatoforme plager. Behandlingen var like bred.
– Beroligende medikamenter, hvile, ren luft, varme bad eller kalde styrtbad, elektrifisering, urter og igler er beskrevet. Kirurgiske inngrep var heller ikke uvanlig, men heldigvis ikke så utbredt i Norge. Kvinner har fått fjernet livmor eller eggledere, og i noen tilfeller klitoris.
