Genetisk disponerte barn er særlig sårbare for foreldrenes oppdragerstil.
Både gener og miljøfaktorer har betydning for utvikling av psykiske lidelser hos barn. Men er disse forholdene uavhengige av hverandre, eller er det slik at enkelte miljøfaktorer har særlig uheldig virkning på genetisk disponerte individer?
En amerikansk studie av 720 familier med ulikt genetisk slektskap mellom barna (vanlige søsken, tvillinger og særkullsbarn) har forsøkt å gi svar på dette spørsmålet (1). Forskerne kartla depresjon og antisosial atferd gjennom intervjuer og observerte foreldre og barns oppførsel hjemme. Statistiske analyser viste en interaksjon mellom genetisk disposisjon for antisosial atferd og både streng og kald oppdragerstil. Det vil si at barn som var genetisk disponerte i større grad enn andre ble påvirket negativt av foreldrenes oppførsel. Man kunne ikke påvise noen slik effekt for depresjon.
– Denne studien er et av de aller beste eksemplene på hvordan vi kan anvende nyere metoder innen kvantitativ genetikk, sier psykiater Ted Reichborn-Kjennerud ved Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
– Resultatene viser at dersom foreldrene er svært varme og positive, spiller genene nesten ingen rolle for hvorvidt barna utvikler antisosial atferd. Er de derimot strenge og kalde, har genene en mye sterkere effekt og man ser en større variasjon i fenotypen. Dette betyr at en gunstig oppdragerstil sannsynligvis kan redusere risikoen for antisosial atferd. Forebyggende tiltak kan kanskje begrenses til grupper som er særlig utsatt, det vil si de barna som både har en familiær opphopning av tilstanden og ugunstige familieforhold, sier Reichborn-Kjennerud.
