Nye tall viser markant nedgang i bruken av eutanasi i Nederland. Samtidig øker bruken av avansert symptomkontroll, bl.a. lindrende sedering til døende.
Statistikk for årene 1990, 1995 og 2001 viste at eutanasi sto for henholdsvis 1,7 %, 2,4 % og 2,6 % av alle dødsfall. Dette innebærer at man gikk fra rundt 2 300 eutanasitilfeller i 1990 til 3 500 i 2001, noe som utgjør en økning på hele 52 %. I disse tre årene holdt antallet legeassisterte selvmord seg stabilt på 0,2 %.
I en ny studie vises det nå at man i 2005 igjen var nede på samme prosenttall som i 1990 når det gjelder eutanasi; 1,7 % av alle dødsfall, som tilsvarer 2 297 tilfeller (1). Legeassistert selvmord ble halvert til 0,1 %, tilsvarende 113 tilfeller. Først i 2002 fikk Nederland en egen eutanasilov. I 2005 ble 80,2 % av alle tilfeller av de to formene for frivillig dødshjelp rapportert, noe som er et betydelig høyere tall enn da praksisen teknisk sett var illegal.
Parallelt med nedgangen er det mer bruk av aggressiv symptomkontroll i livets sluttfase, inkludert lindrende sedering. Forfatterne mener dette kan tyde på at legene er blitt mer oppmerksomme på at optimale palliative tiltak kan være alternativer til eutanasi – et synspunkt palliativmedisinere lenge har forfektet.
Tilbakegangen i eutanasi i 2005 er et brudd med den volummessige skråplaneffekt som ble registrert etter 1990. Men samtidig har kriteriene for frivillig dødshjelp blitt tolket stadig mer liberalt av domstolene, noe som representerer en annen type skråplaneffekt. Siden 1994 er også psykiatrisk sykdom inkludert. I Nederland diskuteres det nå om «livstretthet» eller «livslidelse» uten ledsagende alvorlig sykdom bør være tilstrekkelig som indikasjon for dødshjelp.
