Vår kjære kollega og venn Gunnar Eskeland er gått bort. Gunnar ble født 5. april 1923 i Stavanger. Han ble cand.med. i 1950 og dr.med. i 1966 på doktoravhandlingen Bukhinnens regenerasjonsevne. Han ble utnevnt til dosent i medisin ved Universitetet i Oslo i 1982 og til professor i 1985. Gunnar Eskeland var spesialist i generell kirurgi og plastikkirurgi. I 1967 ble han avdelingsoverlege ved Plastiskkirurgisk avdeling på Rikshospitalet og var avdelingens sjef i hele 23 år, til 1990 da han gikk av med pensjon. Gunnar hadde gjennom årene mange tillitsverv i Norsk plastikkirurgisk forening og ble utnevnt til æresmedlem i 1990. Han har betydd meget for mange av Norges plastikkirurger.
Gunnar Eskeland var en meget dyktig kirurg med spesiell interesse for behandling av barn med leppe-gane-spalte og behandling av brannskader. Han var formann i utvalget som utredet brannskadeberedskapen i Norge, noe som førte til at det ble etablert en spesialavdeling for brannskadebehandling ved Haukeland sykehus i Bergen. Han tok også initiativet til at Norge, som det første av de nordiske land, innførte forbud mot brannfarlige barneklær.
Gunnar var meget avholdt av sine pasienter på grunn av sin faglige dyktighet, sin medmenneskelighet og vennlighet. Han var en meget dyktig leder og var svært godt likt av alle på avdelingen. Det miljøet som preget avdelingen, var noe ganske spesielt. Gunnar var arbeidsom og meget nøyaktig i all sin virksomhet og et eksempel for sine kolleger. Han var beskjeden og løftet heller sine medarbeidere frem enn seg selv.
De fysiske arbeidsforholdene var ikke de beste ved Plastiskkirurgisk avdeling på den tiden Gunnar ledet den. Avdelingen lå i Wergelandsveien i en gammel patrisiervilla fra 1864. Huset ble ombygd til militært sykehus i 1917, men lokalene var ikke egnet til sykehusdrift. Etter at Rikshospitalet overtok bygningen i 1966, var det ingen utpreget vilje til å investere i de gamle lokalene. En hovedoppgave for Gunnar Eskeland var å få flyttet avdelingen tilbake til hovedsykehuset. Gunnar la ned et enormt arbeid i denne viktige saken og kjempet mot politikere og byråkrater i mange år. Det ble foreslått flere løsninger og gjort mange utredninger, men først i januar 1990 sto en ny og tidsriktig avdeling ferdig på Rikshospitalet. Dette hadde stor betydning for pasientene og ikke minst for fagets utvikling og samarbeidet med de andre avdelingene på Rikshospitalet.
Gunnar og hans kjære hustru Benedikte hadde et varmt og åpent hjem på Blommenholm. Her inviterte de ofte avdelingens leger på fest. Diskusjonene gikk alltid høyt og livlig for seg, og Gunnar med sin sans for humor og gode historier sørget for at stemningen var på topp. Her møttes ofte også de ti medlemmene i Gunnars doktorklubb. Vi var alle kullkamerater fra 1950, og klubben har levd sitt liv i godt over 50 år. I alle disse årene har vi støttet, oppmuntret og trøstet hverandre, og klubben har betydd mye for oss. Gunnar insisterte på å komme om han var aldri så syk.
Vi minnes Gunnar Eskeland som en god sjef, en fremragende lege, en trofast venn og et varmt menneske. En hedersmann er gått bort.
